Kategoriarkiv: Avl & Genetikk

Kan vi genteste hester for sommereksem?

Den genetiske variasjonen som bidrar til fenotypisk variasjon hos sommereksem (IBH) ble i denne oppgaven brukt for å forsøke å forstå den genetiske bakgrunnen for denne komplekse sykdommen, og undersøke genetisk variasjon og sammenheng mellom ulike hestepopulasjoner. IBH er den vanligste allergiske sykdommen hos hest, den påvirker hester over hele verden og skyldes bitt fra knott, spesielt culicoider. Det eksisterer per i dag ingen effektiv behandling av sykdommen, den fører til lidelse hos hestene og økonomisk tap for eiere.

I dette studiet ble det utført bred genomkartlegging for å forsøke å identifisere regioner som fører til at hestene er mottakelige for å utvikle sykdommen. Det kan virke som om det er en sammenheng mellom lav genetisk diversitet (innavl) og større risiko for å utvikle sykdommen. Det har derimot vist seg vanskelig så langt å utvikle en gentest da det er flere genområder som påvirker sykdomsutvikling i større eller mindre grad.

En kort pressemelding om studiet finner du her: Svårt utveckla gentest för sommareksem

Genetics of Equine Insect Bite Hypersensitivity and Genetic Diversity in Horses, Shresta, M. 2017. Acta Universitatis Agriculturae Sueciae Doctoral Thesis No 2017:1.

Effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstravere i Norge

Under finner dere sammendrag av en masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som tar for seg sammenhengen mellom innavl og prestasjon hos varmblodstravere i Norge. Sammendraget er hentet ordrett fra oppgaven, og masteroppgaven i sin helhet finner dere ved å følge lenken nederst.

Det er kjent at innavl vil oppstå i populasjoner med seleksjon, fordi seleksjon reduserer antall dyr som bidrar til neste generasjon. Ugunstige effekter av innavl på prestasjonsegenskaper er tidligere vist hos norsk kaldblodstraver, men ikke hos varmblodstraver i Norge. Formålet med denne oppgaven var derfor å undersøke om det var en effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstraver i Norge.

Datasettet bestod av 1217 hester født 1988 og 2006/2007. Pedigreefilen ble generert ved å spore tilbake forfedrene til de 1217 hestene, og inneholdt totalt 8483 individer. Gjennomsnittlig dybde var 7,75 og 9,24 generasjoner for hester født henholdsvis 1988 og 2006/2007. Genotypeinformasjon var tilgjengelig for 240 av hestene født 2006 og 2007, og ble benyttet for å undersøke pedigreekvaliteten hos norsk varmblodstraver. Innavlskoeffisienter (F) ble estimert basert på pedigree (Fped) og genomiske data (Fsnp og Fhom). En klar sammenheng mellom innavlskoeffisientene indikerte en god pedigree. For å utnytte et større datamateriale ble effekten av innavl derfor estimert basert på Fped for prestasjonsvariablene; roten av kumulerte antall starter (t-start), 4-roten av kumulerte, transformerte og standardiserte inntjente penger per start (t-krinn) og logit-transformerte kumulerte diskvalifikasjoner per start (t-disk). Egenskapene var kumulert for individene over 3-5 års sesongen.

Effekten ble estimert for 807 individer født årgangene 1988 og 2006/2007 med en lineær dyremodell med faste effekter og en lineær modell med faste effekter hvor den additive genetiske effekten var ekskludert. For begge modellene vil en økende innavlskoeffisient påvirke prestasjonsvariabelen t-krinn i negativ retning, og for dyremodellen var effekten signifikant. Modellene med og uten additiv genetisk effekt gir henholdsvis 0,366 og 0,269 standardavvik dårligere prestasjon for en hest som er 10 % innavlet.

Modellen uten den additive genetiske effekten gir en signifikant effekt av innavl på t-disk, noe som indikerer at individer med høy F tjener mindre og blir disket mer. Dette er et betydelig handicap i løpssammenheng, og bør stimulere oppdrettere til å velge hingster som gir avkom med lav innavlskoeffisient

Effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstravere i Norge, Samsonstuen S. 2015

Genetisk bakgrunn og nedarving av hvite flekker hos hest

En masteroppgave på SLU i 2009 tok for seg ulike typer hvite avtegn hos hest. Et oversatt sammendrag finner du under, og nederst er link til oppgaven i sin helhet.

Studier på pelsfarger er viktig, i visse raser er kun et fåtall farger godkjent, og det finnes farger som er assosiert med ulike typer sykdommer. Studier på fargenes genetiske årsak kan dermed lette videre forskning. Hensikten med dette arbeidet var å få et innblikk i nedarvingen for «splashed white», og hvite flekker på magen. Det finnes ingen mistanke om at disse fargene fører til sykdommer. Svensk Varmblod (SWB) ble brukt for å studere mageflekker, mens islandshesten ble brukt for å undersøke «splashed white». En av hypotesene var et det finnes en felles genetisk bakgrunn for disse fenotypene. I studiet ble familieinformasjon fra en islandsk og seks SV-hingster brukt. Prøver ble innhentet fra det husdyrgenetiske laboratoriet på Sveriges Landbruksuniversitet. Materiale omfattet totalt 356 hester; disse ble gentypet for åtte genetiske markører (mikrosatelitter) nær kandidatgenene. Genotypingen ble gjort gjennom PCR amplifisering og kapillær elektrofores. Avstammings- og fenotypeinformasjon ble brukt sammen med genotypeinformasjonen for å utføre assosiasjons- og sammenhengsanalyser.

Avstammings- og fenotypeinformasjonen ble innhentet fra Avelsföreningen för Svenska Varmblodiga Hästen (ASVH). For å studere nedarvingen ble halvsøskenmateriale fra SVB-hingstene brukt og hoppene ble brukt som kontrollgruppe. «Splashed white», hvit mageflekk og hvite avtegn på benene har en kompleks nedarving. Et Kiligand-gen er trolig involvert i både «splashed white» og mageflekk, mens Kit regulerer hvite avtegn på ben. Kit virker også å regulere hvite avtegn på hodet. Hvite avtegn påvirkes av hestens grunnfarge, røde hester har mer hvite avtegn, mens brune og svarte hester har mindre hvite avtegn.

 

Genetic Characterization and Inheritance of Belly Spot and Splashed White Coat Color in Horses Helena Eken, 2009

 

Hvite avtegn hos Franches-Montagnes

Pelsfarge og avtegn har som hovedregel en enkel nedarving, mens enkelte har en mer sammensatt genetisk bakgrunn. Analysering og bruk av egenskaper med kompleks nedarving er utfordrende hos alle arter, men vi kan bruke den reduserte genetiske variasjonen hos domestiserte dyr for å få innsyn i den den genomiske interaksjonen bak sammensatte egenskaper. Avtegn på hode og ben er eksempel på komplekse egenskaper hvor man så langt vet lite om nedarvingen.

I det foreliggende studiet ble forekomst av hvite avteng i ansikt på ben og hode hos hester av rasen Franches-Montagnes (FM) registrert i et standardisert system. Deretter ble et såkalt genovidt assosiasjonsstudie gjennomført for å forsøke å finne områder på genomet som syntes å ha sammenheng med avtegnene hos 1077 FM-hester. Total syv områder (loci) som kodet for såkalte kvantitative egenskaper ble identifisert som potensielt underliggende årsak til hvite avtegn. Tre av områdene, MC1R, og to allerede kjente områder KIT og MITF anses som de viktigste områdene for forekomsten av hvite avtegn hos denne rasen. De syv områdene forklarte 54% av variasjonen mellom avtegn observert i studiet, mens de to sistnevnte forklarte 26% av variasjonen. Disses innvirkning på avtegn virket å være påvirket av hestens grunnfarge, og hvor avtegnene var plassert på hesten.

Finmapping ble utført for å identifisere haplotypene, deretter ble fylogenetisk slektskap mellom haplotypene beregnet for å finne både deres seleksjons og evolusjons innflytelse på hvite avtegn. Det virker som om KIT og MITF fungerer på en additiv måte og at mutasjoner som akkumuleres i disse områdene øker frekvensen av hvite avtegn.

 

Accumulating Mutations in Series of Haplotypes at the KIT and MITF Loci are major determinants of White Markings in Franches-Montagnes horses. Haase et al., 2013

Bør unghesttestingen forbedres?

Dette studiet gjennomgikk resultatene fra 17 genetiske studier av unghesttester i Europa, inkludert testing av unghingster for å vurdere informasjonsverdien fra ulike testprosedyrer. Resultatene viser at alle testsystemene som er i bruk (stasjonstest, felttest og konkurranse) gir tilstrekkelig sikker informasjon om unge hingsters nedarvingsevne forutsatt at de er riktig gjennomført. Korte stasjonstester for hingster som skal vurderes for både sprang og dressur, mens konkurranseresultat kan være fordelaktig når man kun vurderer én disiplin. Felttester for unghester er essensielt for å øke effektivitet i testing og seleksjon av ridehester, og alle kjønn bør testes på disse testene. Det anbefales å bruke resultater fra unghester og konkurranse på tvers av land for å bedre kunne evaluere importerte hingster eller sæd.

Efficient young horse testing procedures in Europe – but further improvements possible!, Thorén og Philipsson, 2010

 

 

Hvor lang konkurransekarriere har en spranghest?

Ridehesters holdbarhet er et økonomisk, og ikke minst etisk tema.

Målet med denne studien var å analysere hvor lange konkurranseliv spranghester i Frankrike har for å se om holdbarheten har en genetisk komponent, og hvis mulig foreslå endringer i hold og trening av disse hestene. Datamaterialet innehold informasjon om 209 296 hester som var født fra og med 1968, og som hadde konkurranseresultater mellom 1972 og 2008. Hestenes holdbarhet ble målt i år, og i modellen var følgende effekter inkludert; i hvilken region hesten var født, fødselsmåned, fødselsår, alder ved første start i konkurranse, forholdet mellom kjønn og prestasjonsnivå. Det var 16 668 fedre og morfedre i datasettet. Alle effektene nevnt tidligere viste seg å være betydningsfulle for hestens holdbarhet.

Hvordan hesten ble trent og startet viste seg å ha en effekt som var motsatt av hva man vanligvis antar. Jo yngre hesten var da den startet første gang, jo lengre konkurransekarriere hadde den. Hester som ble startet første gang som seksåringer hadde 1,33 ganger så stor risiko for å avslutte konkurransekarrieren tidlig, enn hester som ble startet første gang som fireåringer. Jo mindre suksessfull hesten var jo større var sannsynligheten for at konkurransekarrieren ble avsluttet, spesielt for hester helt uten plasseringer. En suksessfull vallak hadde mye lengre konkurransekarriere enn en vallak med mindre suksess, hopper hadde nesten 0,5 ganger så stor risiko for å bli tatt ut av aktiv sport enn vallaker, dette fordi hoppene også pensjoneres for å brukes i avl. Arvegraden for lengden på konkurransekarrieren var 0,10.

Genetic analysis of the longevity of French sport horses in jumping competition. Ricard, A & Blouin, C. 2011

Hva har griser og hester felles?

Osteochondrose (OC) er en forstyrrelse i bendannelsen når skjelettet vokser, hensikten med denne avhandlingen var å finne hvor stor andel av de undersøkte dyrene som hadde OC, og de genetiske parametrene for sykdommen, samt å legge til rette for optimal avl for å redusere forekomsten av OC i hester og griser. I kpwn hadde 70% av hestene avvik fra normalen i ett eller flere av 28 ledd, avvikene ble definert enten som uregelmessigheter i benstrukturen eller løse benbiter. Genetiske parametere ble estimert for både de to forannevnte og OC totalt, arvegradene var lave for uregelmessig benstruktur og middels for løse benbiter og generell OC. For å evaluere hvordan man best kan avle for å unngå OC, ble seleksjonsresponsen sammenlignet når man enten brukte penotypeseleksjon på egne observasjoner, eller avkomsregistrering og genomseleksjon. OC har både en økonomisk og en praktisk relevans for hesteindustrien, og simuleringer viser at å benytte seg av genomseleksjon fremfor fenotypeseleksjon er å foretrekke fremfor det avlsprogrammet som i dag brukes mot OC i kwpn.

Breeding against Osteochondrosis – Phenotypic and genetic analyses in horses and pigs, I v. Grevenhof, 2011. Wageningen

Fungerte kvalitetsbedømmelsen?

Hensikten med denne masteroppgaven fra 2009 var å analysere resultater fra kvalitetsbedømmelsen på Norsk Varmblods ridehest og få informasjon om den norske populasjonen av ridehester. Kvalitetsbedømmelsen er en vurdering av fire (fem) år gamle hopper, hingster og vallakers kvaliteter som fremtidige ridehester og for hingster og hopper, fremtidige avlsdyr. Den har vært arrangert i 25 år fra 1981 til 2006, og totalt 584 hester har fullført bedømmelsen. Kvalitetsbedømmelsen består i hovedsak av fem momenter: helsetilstand, eksteriør, gangarter, sprangegenskaper og temperament. Disse momentene bedømmes gjennom en rekke delpoeng som tildeles ulik vekt og summeres til totalpoeng som rangerer hestene etter deres kvaliteter som allroundgangarts- eller spranghest. Delpoengene er analysert for effekter av de faste effektene startår, kjønn, fødeland og startrekkefølge. Det er signifikant forskjell mellom de ulike årene noe som antyder at kvaliteten på hestene har endret seg i løpet av de årene testen har vært arrangert. Det er kjønnsforskjeller mellom hestenes prestasjoner, hingster presterer signifikant bedre enn hopper og vallaker for prestasjonsegenskapene sprang og gangarter. Hestenes fødeland har signifikant effekt på de fleste egenskapene, norskfødte hester har lavere gjennomsnittspoeng for nesten alle egenskapene som er testet. Arvegrader for allmennmedisinsk veterinærbedømmelse, temperament hos allmennmedisinsk veterinær og galopp var lave mens arvegradene for eksteriør og gangartspoengene var middels. Den norske populasjonen består av en stor andel importhester og Tyskland er det landet som har det største genetiske bidraget til dagens populasjon. Det er behov for en database for Norsk Varmblod med avstammingsinformasjon og resultater fra tester og konkurranser for å kunne bruke dette i det praktiske avlsarbeidet i populasjonen.

Kvalitetsbedømmelsen på norsk varmblods ridehest 1981-2006, S. Furre, UMB, 2009

Same same, but different?

Hensikten med dette arbeidet på Europeiske ridehestpopoulasjoner var å evaluere bruk av ridehestdata både mellom og innen populasjoner. De aller fleste avlsforbund for varmblods ridehester har en eller annen form for registrering av evaluering av unge hester. Egenskaper hos hesten registrert på slike tester viser en moderat til høy arvbarhet, og høy positiv korrelasjon med prestasjon senere i livet, dette betyr at unghesttester er et viktig verktøy i avlsarbeidet på ridehester. Effektiviteten i testingen og seleksjonen på bakgrunn av unge tester kan forbedres ved å inkludere testing av alle kjønn i de stambøkene hvor dette ikke gjøres, samt å innføre kortere testperioder i de land hvor disse er lange. Genetisk slektskap mellom populasjoner er en forutsetning for enhver type felles analyse av data. Det viser seg at slektskapet mellom fem spesifikke sportshestpopulasjoner er så høyt at det burde være mulig å bruke nasjonale avlsverdier til å estimere genetiske korrelasjoner mellom tilsvarende egenskaper registrert i flere lang. Dette er imidlertid kun mulig hvis man har en entydig identifikasjon av hestene på tvers av landegrenser, og stambøker. Genetisk korrelasjoner mellom like egenskaper registrert i Dansk- og Svensk varmblod var høye for prestasjonsegenskaper, e.g sprangteknikk, gangartert etc. Når informasjon fra begge land ble inkludert i avlsverdiberegningen økte sikkerheten på disse i forhold til når kun nasjonale data ble benyttet. For å avgjøre hvordan man best håndterer importert genetisk materiale i nasjonale genetiske vurderinger, ble det undersøkt hvordan bruk av utenlandske hingster har påvirket Svensk Varmblod. Bruk av utenlandske hingster har ført til større genetisk fremgang i avlen av spranghester, mens det ble funnet av det var viktigere for å unngå feil i beregningen av avlsverdier at hingsten hadde fullstendig avstammingsinformasjon enn at det ble korrigert for hvilken genetisk gruppe den tilhørte ved beregning av avlsverdier.

Hele avhandlingen kan leses ved å følge linken under:

International Sport Horse Data for Genetic Evaluation, E.T. Hellsten, SLU, 2008

 

 

Hvorfor passer islandshesten?

For å bedre forstå biologiske systemer er det essensielt å vite hvilke gener som kontrollerer disse funksjonene. I dag er kjenner man funksjonen til omlag halvparten av genene hos pattedyr. Domestiserte dyr bidrar med mye informasjon i arbeidet med kartlegging av egenskaper og en doktorgrad fra SLU i 2013 tar for seg funnene av tre fenotyper på hest, og deres genområder, et av de mest kjente er kanskje «passgenet» på Islandshest. Resultatene fra denne forskningen gir økt kunnskap om genens funksjon og har viktige implikasjoner for hesters velferd. I ett av studiene bekreftes det at et syndrom kalt Equine Multiple Congenital Ocular Anomalies (MCOA) er arvelig. Dette syndromet påvirker blant annet hestens syn, og er koblet til sølvfarge på hester. I studie to viser de at variasjon på ett spesifikt område på genomet påvirker hestens utvikling av Insect Bite Hypersensitivity (sommereksem). I det tredje og siste studiet fant de en mutasjon i et gen kalt DMRT3, dette genet viser seg å være avgjørende for hestens bevegelsesmønster og forekomsten av andre gangarter enn skritt, trav og gallopp. Denne mutasjonen medfører at signaloverføringsmekanismer i ryggraden hos dyr «slås av», og disse funnene kan ha betydning også for human helse, da den kan gi økt kunnskap og behandlingsmetoder for mennesker med ulike former for bevegelsesforstyrrelser. Det har vist seg at varmblodstravere med en dobbel kopi av mutasjonen (arvet fra både mor og far) presterer bedre i løp enn varmblodstravere med enten bare én kopi, eller ingen. For kaldblodstravere er det så langt ikke vist en tilsvarende sammenheng, men det er tendenser til at kaldblodstravere med én mutasjon presterer noe bedre. For Islandshester er mutasjonen funnet å være avgjørende for om hesten er en femgjenger (tølter og passer) eller er en firgjenger (tølter).

Forskeren bak studiene har opprettet et kommersielt firma for gentester av hester, på nettsiden deres ligger det en del populærvitenskapelige tekster.

Hele doktorgraden kan leses ved å bruke linken under:

Equine Trait Mapping – From Disease Loci to the Discovery of a Major Gene Controlling Vertebrate Locomotion, L. Andersson, SLU 2012

 

Tas arvelige lidelser på alvor?

Hovedmålet med dette studiet var å finne hvilke strategier som er i bruk for å håndtere nedarvbare genetiske lidelser hos Europeiske rideheststambøker. En elektronisk spørreundersøkelse ble sent til 37 avlsorganisasjoner i 29 land, hvorav 11 responderte på undersøkelsen. Avlsorganisasjonene spiller en stor rolle i seleksjon, håndtering og registrering av arvelige sykdommer. Regiistrering av arvelige sykdommer ble gjort i fem land, vanligvis på offisielle arrangementer som unghesttester, hingstekåringer etc. eller i forkant av salg. Det er få krav til rapportering av arvelige lidelser som er registrert under private veterinærbesøk. Land med ridehestpopulasjoner av mindre størrelse virket å overvåke fertilitet hos hingster og lidelser hos føll i større grad enn andre land. I tillegg virket disse å i større grad strukturere og evaluere disse registreringene. Evaluering av innsamlet informasjon kan benyttes av avlsorganisasjonene til å avgjøre kåring for hingster i tillegg råde hoppeeiere ved valg av hingst. Både eiere, veterinærer, oppdrettere og avlsorganisasjoner bør oppfordres til å samle inn og analysere helsedata for å eventuelt kunne lage en sentral database for arvelige lidelser. Det er derimot enkelte utfordringer ved å etablere internasjonale databaser for denne type registreringer, da klassifisering og diagnostisering av lidelserer er forskjellige mellom land. Dette var reflektert gjennom forskjellene i håndtering av spesifikke sykdommer for seleksjon av hingster i ulike land. Skjelett- og leddlidelser var de lidelsene som oftest ble registrert, mens det var fokusert lite på muskulære lidelser. Reproduktive, respirative og degenartive leddlidelser var de vanligste årsakene til eksklusjon fra avl for hingster. De fleste eksteriøre avvik ble kun tatt med i betraktningen hvis de var alvorlige, eller kunne kompenseres for med god prestasjon. Slike type avvik ble likt vurdert innen land og mellom disipliner, selv om forskning antyder at effekt av eksteriøre avvik et avhengig av rase, og hvilken type sport hesten brukes til. Forfatter konkluderer med at det synes å være stort behov for forskning på hvilke avvik som er mest skadelige for ridehester. Denne studien er fra 2009, og siden den tid er blant annet «Orthopaedic Health, Conformation and Longevity in Riding Horses – a genetic and phenotypic study L. Jönsson, 2013″ blitt publisert.

Hele masteroppgaven kan leses ved å følge linken under:

Inherited disorders and their management in some European warmblood sport horse breeds, D. Nicolic, Masteroppgave, SLU, 2009

Særnorsk bedømmelse?

En masteroppgave fra 2010 har analysert data fra utstillinger for de særnorske hesterasene, sammendraget er referert ordrett under, og en link til hele masteroppgaven finner du nederst.

«Dei særnorske hesterasane dølehest, fjordhest og nordlandshest baserer avlsarbeidet sitt på fenotypeseleksjon for eigenskapane eksteriør, brukseigenskapar, lynne og helse/haldbarheit. Men arvegraden til desse eigenskapane er derimot ikkje kjend. Formålet med denne oppgåva er å beskrive korleis utvalet av avlsdyr vert gjort i dag og å berekne arvegradar for eigenskapane inkludert i avlsmålet.

Data leverte frå Norsk Rikstoto vart nytta til analysen. I alt 1049 hingstar og hopper av dei tre rasane, viste i utstillingsklasse 3 og 7 i perioden 2001–2009, vart analyserte ved hjelp av ein multirasemodell i ASReml. Det vart nøsta opp ei slektskapsfil til dei analyserte data som bestod av 5010 individoppføringar.

Gitte karakterar for eigenskapane viser lita spreiing på den tilgjengelege skalaen frå 0–10. Karakterar under 5 vert berre nytta unntaksvis. Visingsprosenten for tre år gamle hestar ligg på omkring 15–20 % i middel. Denne varierer derimot ein del frå år til år. Eigenskapar knytte til eksteriørvurderinga viser arvegradar frå 0,04 til 0,36. Kroppsmål viser arvegradar frå 0,21 til 0,53. Eigenskapar frå bruksprøvar viser arvegradar frå 0,04 til 0,16 medan lynneeigenskapar viser arvegradar frå 0,16–0,31. Karakterskalaen for eigenskapane vert minimalisert då stort sett berre karakterane mellom fem og ti vert nytta. Denne bør derfor endrast slik at heile skalaen vert nytta. Definisjonen av ein del eigenskapar er svært lite spesifikke og det vert foreslått å utbetre dette. Tildeling av relative vekter til alle eigenskapar for å redusere effekten av dommarar er eit tiltak som kan vurderast.»

 

Genetisk analyse av utstillingsresultat for dei norske hesterasane Dølahest, Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest. T. Selle, 2010, Masteroppgave, UMB.

Er Frieseren innavlet?

Denne doktorgraden har to hovedmål. Første halvdel dreier seg om hvor relevant informasjon fra unghesttester er når man selekterer for prestasjon. Den andre halvdelen dreier seg om genetisk diversitet og konsekvensen av innavl for hingstens reproduksjon.

Den første studien tar for seg registreringer av unghester i kwpn, og sammenhengen mellom prestasjon på unghesttester og prestasjon i konkurranse senere i livet. Arvegrader for egenskaper registrert på unghesttest er moderate til høye. Egenskaper bedømt under løshoppingsprøve har høye til veldig høye positive genetiske korrelasjoner med sprangkonkurranser. Hestens bevegelse på unghesttest er positivt korrelert med dressurkonkurranser.

Forfatteren analyserte også hvordan hestens benkvalitet påvirket lengden av hestens sportskarriere. Benstilling og kvalitet hadde lave til middels korrelasjoner med lengden på sportskarrieren. Det var imidlertid én egenskap som viste seg å være en risikofaktor som førte til avslutning av hestens sportskarriere. Et avvik i hovens form som på engelsk kalles «uneven feet», uneven feet antar man oppstår hos hester som har for kort hals i forhold til mankehøyden som føll og dermed stiller seg med et framben lenger frem enn det andre for å klare å gresse. Hester er i likhet med mennesker høyre-, eller venstrehendte, og dette gjør at det legges ulikt trykk på høvene over tid, noe som medfører at hesten kan få én flat, vid hov, mens den andre hoven er steilere og trangere.

Del 2 av avhandlingen består av analyser av hos Friesere. Rasen har mistet store deler genetisk variasjon gjennom stambokens historie, og rasen har nå en gjennomsnittlig innavlsgrad på 1,3% per generasjon. Når forskerne så på en eventuell sammenheng mellom innavlsgrad og redusert sædkvalitet fant de ingen sammenheng. Sædkvalitet hadde derimot en moderat til høy arvegrad, samt betraktelig genetisk variasjon, noe som innebærer at det er mulig å forbedre sædkvaliteten gjennom seleksjon av avlsdyr.

Du kan lese hele doktorgraden fra Wageningen i Nederland ved å følge linken under.

Relevance of test information in horse breeding, B. Ducro, 2011

Hvorfor blir en skimmel, skimmel?

En doktorgrad som tar for seg fargegenetikk, og bruker fargevariasjoner hos husdyr for å studere gener og samhandling mellom gener som påvirker pels/hudfarge. Husdyr har mye større fargevariasjon enn ville dyr, og de er dermed verdifulle ressurser for slike studier. Avhandlingen tar for seg dominant hvit farge på gris, og avblekbar skimmel på hest.

Lokuset som koder for avblekbar skimling har blitt kartlagt og befinner seg på hestens kromosom 25. Det er antatt at denne mutasjonen kun oppsto én gang for flere tusen år siden.

Mer om denne forskningen i linken under:

Molecular coat colour genetics – dominant white in pigs and greying with age in horses, G. Pielberg, 2004

Utseende og størrelse – viktig for prestasjon?

At en korrekt bygd hest er en holdbar hest er allment anerkjent i hestemiljøene, men hvilken sammenheng er det egentlig mellom hestens bygning, helsemessige anmerkninger og prestasjon i konkurranse? Det gjøres få rutinemessige helseregistreringer på hest, og kunnskapen om genetisk variasjon i hestenes helse og sammenhengen med holdbarhet er begrenset. Lina Jönsson fra SLU i Sverige har tatt for seg temaet i sin doktorgrad fra 2013.

Hovedhensikten med doktorgraden var å kartlegge forekomsten av og beregne arvegrader for ortopediske helseregistreringer, samt sammenhengen mellom benhelse, eksteriør og holdbarhet i den svenske varmblods ridehest populasjonen. Helse, og prestasjonsregistreringer fra drøye 8000 hester som hadde deltatt på den svenske Kvalitetsbedømmelsen mellom 1983 og 2005 ble analysert. Holdbarhet ble definert som antall aktive år i konkurranse, og akkumulert livstidsprestasjon fra konkurranser arrangert av det svenske ridesportforbundet.

Resultatene viste at eksteriøret har signifiant påvirkning på hestens helsestatus, og både hestens helse som unghest og dens eksteriør påvirker holdbarhet og suksess i konkurranse, både genetisk og fenotypisk. Unge hester med få eller ingen negative palpatoriske helseanmerkninger på bein, bevegelsens korrekthet, hovform og generelt god benhelse har bedre holdbarhet enn hester med negative anmerkninger. Hevelser var de vanligste anmerkningerne og hester med utslag på bøyeprøve hadde betraktelig mindre deltakelse i konkurranse senere i livet enn hester uten utslag.

Hester av middels størrelse (1.66-1.71) med høye poengsummer for type, og hode/hals/kropp, som var lette i fronten og hadde et korrekt bevegelsesmønster fikk generelt høyere poeng også for talent i både sprang og dressur. Stor genetisk variasjon, middels arvegrader for eksteriør, og generell høy sammenheng mellom helseregistreringer og prestasjoner antyder at det er mulig å forbedre helseegenskaper hvis de inkluderes i avlsmålet.

Doktorgraden kan leses i sin helhet ved å følge linken under:

Orthopaedic Health, Conformation and Longevity in Riding Horses – a genetic and phenotypic study L. Jönsson, 2013