Kategoriarkiv: Prestasjon

Effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstravere i Norge

Under finner dere sammendrag av en masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som tar for seg sammenhengen mellom innavl og prestasjon hos varmblodstravere i Norge. Sammendraget er hentet ordrett fra oppgaven, og masteroppgaven i sin helhet finner dere ved å følge lenken nederst.

Det er kjent at innavl vil oppstå i populasjoner med seleksjon, fordi seleksjon reduserer antall dyr som bidrar til neste generasjon. Ugunstige effekter av innavl på prestasjonsegenskaper er tidligere vist hos norsk kaldblodstraver, men ikke hos varmblodstraver i Norge. Formålet med denne oppgaven var derfor å undersøke om det var en effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstraver i Norge.

Datasettet bestod av 1217 hester født 1988 og 2006/2007. Pedigreefilen ble generert ved å spore tilbake forfedrene til de 1217 hestene, og inneholdt totalt 8483 individer. Gjennomsnittlig dybde var 7,75 og 9,24 generasjoner for hester født henholdsvis 1988 og 2006/2007. Genotypeinformasjon var tilgjengelig for 240 av hestene født 2006 og 2007, og ble benyttet for å undersøke pedigreekvaliteten hos norsk varmblodstraver. Innavlskoeffisienter (F) ble estimert basert på pedigree (Fped) og genomiske data (Fsnp og Fhom). En klar sammenheng mellom innavlskoeffisientene indikerte en god pedigree. For å utnytte et større datamateriale ble effekten av innavl derfor estimert basert på Fped for prestasjonsvariablene; roten av kumulerte antall starter (t-start), 4-roten av kumulerte, transformerte og standardiserte inntjente penger per start (t-krinn) og logit-transformerte kumulerte diskvalifikasjoner per start (t-disk). Egenskapene var kumulert for individene over 3-5 års sesongen.

Effekten ble estimert for 807 individer født årgangene 1988 og 2006/2007 med en lineær dyremodell med faste effekter og en lineær modell med faste effekter hvor den additive genetiske effekten var ekskludert. For begge modellene vil en økende innavlskoeffisient påvirke prestasjonsvariabelen t-krinn i negativ retning, og for dyremodellen var effekten signifikant. Modellene med og uten additiv genetisk effekt gir henholdsvis 0,366 og 0,269 standardavvik dårligere prestasjon for en hest som er 10 % innavlet.

Modellen uten den additive genetiske effekten gir en signifikant effekt av innavl på t-disk, noe som indikerer at individer med høy F tjener mindre og blir disket mer. Dette er et betydelig handicap i løpssammenheng, og bør stimulere oppdrettere til å velge hingster som gir avkom med lav innavlskoeffisient

Effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstravere i Norge, Samsonstuen S. 2015

Fungerte kvalitetsbedømmelsen?

Hensikten med denne masteroppgaven fra 2009 var å analysere resultater fra kvalitetsbedømmelsen på Norsk Varmblods ridehest og få informasjon om den norske populasjonen av ridehester. Kvalitetsbedømmelsen er en vurdering av fire (fem) år gamle hopper, hingster og vallakers kvaliteter som fremtidige ridehester og for hingster og hopper, fremtidige avlsdyr. Den har vært arrangert i 25 år fra 1981 til 2006, og totalt 584 hester har fullført bedømmelsen. Kvalitetsbedømmelsen består i hovedsak av fem momenter: helsetilstand, eksteriør, gangarter, sprangegenskaper og temperament. Disse momentene bedømmes gjennom en rekke delpoeng som tildeles ulik vekt og summeres til totalpoeng som rangerer hestene etter deres kvaliteter som allroundgangarts- eller spranghest. Delpoengene er analysert for effekter av de faste effektene startår, kjønn, fødeland og startrekkefølge. Det er signifikant forskjell mellom de ulike årene noe som antyder at kvaliteten på hestene har endret seg i løpet av de årene testen har vært arrangert. Det er kjønnsforskjeller mellom hestenes prestasjoner, hingster presterer signifikant bedre enn hopper og vallaker for prestasjonsegenskapene sprang og gangarter. Hestenes fødeland har signifikant effekt på de fleste egenskapene, norskfødte hester har lavere gjennomsnittspoeng for nesten alle egenskapene som er testet. Arvegrader for allmennmedisinsk veterinærbedømmelse, temperament hos allmennmedisinsk veterinær og galopp var lave mens arvegradene for eksteriør og gangartspoengene var middels. Den norske populasjonen består av en stor andel importhester og Tyskland er det landet som har det største genetiske bidraget til dagens populasjon. Det er behov for en database for Norsk Varmblod med avstammingsinformasjon og resultater fra tester og konkurranser for å kunne bruke dette i det praktiske avlsarbeidet i populasjonen.

Kvalitetsbedømmelsen på norsk varmblods ridehest 1981-2006, S. Furre, UMB, 2009

Same same, but different?

Hensikten med dette arbeidet på Europeiske ridehestpopoulasjoner var å evaluere bruk av ridehestdata både mellom og innen populasjoner. De aller fleste avlsforbund for varmblods ridehester har en eller annen form for registrering av evaluering av unge hester. Egenskaper hos hesten registrert på slike tester viser en moderat til høy arvbarhet, og høy positiv korrelasjon med prestasjon senere i livet, dette betyr at unghesttester er et viktig verktøy i avlsarbeidet på ridehester. Effektiviteten i testingen og seleksjonen på bakgrunn av unge tester kan forbedres ved å inkludere testing av alle kjønn i de stambøkene hvor dette ikke gjøres, samt å innføre kortere testperioder i de land hvor disse er lange. Genetisk slektskap mellom populasjoner er en forutsetning for enhver type felles analyse av data. Det viser seg at slektskapet mellom fem spesifikke sportshestpopulasjoner er så høyt at det burde være mulig å bruke nasjonale avlsverdier til å estimere genetiske korrelasjoner mellom tilsvarende egenskaper registrert i flere lang. Dette er imidlertid kun mulig hvis man har en entydig identifikasjon av hestene på tvers av landegrenser, og stambøker. Genetisk korrelasjoner mellom like egenskaper registrert i Dansk- og Svensk varmblod var høye for prestasjonsegenskaper, e.g sprangteknikk, gangartert etc. Når informasjon fra begge land ble inkludert i avlsverdiberegningen økte sikkerheten på disse i forhold til når kun nasjonale data ble benyttet. For å avgjøre hvordan man best håndterer importert genetisk materiale i nasjonale genetiske vurderinger, ble det undersøkt hvordan bruk av utenlandske hingster har påvirket Svensk Varmblod. Bruk av utenlandske hingster har ført til større genetisk fremgang i avlen av spranghester, mens det ble funnet av det var viktigere for å unngå feil i beregningen av avlsverdier at hingsten hadde fullstendig avstammingsinformasjon enn at det ble korrigert for hvilken genetisk gruppe den tilhørte ved beregning av avlsverdier.

Hele avhandlingen kan leses ved å følge linken under:

International Sport Horse Data for Genetic Evaluation, E.T. Hellsten, SLU, 2008

 

 

Tas arvelige lidelser på alvor?

Hovedmålet med dette studiet var å finne hvilke strategier som er i bruk for å håndtere nedarvbare genetiske lidelser hos Europeiske rideheststambøker. En elektronisk spørreundersøkelse ble sent til 37 avlsorganisasjoner i 29 land, hvorav 11 responderte på undersøkelsen. Avlsorganisasjonene spiller en stor rolle i seleksjon, håndtering og registrering av arvelige sykdommer. Regiistrering av arvelige sykdommer ble gjort i fem land, vanligvis på offisielle arrangementer som unghesttester, hingstekåringer etc. eller i forkant av salg. Det er få krav til rapportering av arvelige lidelser som er registrert under private veterinærbesøk. Land med ridehestpopulasjoner av mindre størrelse virket å overvåke fertilitet hos hingster og lidelser hos føll i større grad enn andre land. I tillegg virket disse å i større grad strukturere og evaluere disse registreringene. Evaluering av innsamlet informasjon kan benyttes av avlsorganisasjonene til å avgjøre kåring for hingster i tillegg råde hoppeeiere ved valg av hingst. Både eiere, veterinærer, oppdrettere og avlsorganisasjoner bør oppfordres til å samle inn og analysere helsedata for å eventuelt kunne lage en sentral database for arvelige lidelser. Det er derimot enkelte utfordringer ved å etablere internasjonale databaser for denne type registreringer, da klassifisering og diagnostisering av lidelserer er forskjellige mellom land. Dette var reflektert gjennom forskjellene i håndtering av spesifikke sykdommer for seleksjon av hingster i ulike land. Skjelett- og leddlidelser var de lidelsene som oftest ble registrert, mens det var fokusert lite på muskulære lidelser. Reproduktive, respirative og degenartive leddlidelser var de vanligste årsakene til eksklusjon fra avl for hingster. De fleste eksteriøre avvik ble kun tatt med i betraktningen hvis de var alvorlige, eller kunne kompenseres for med god prestasjon. Slike type avvik ble likt vurdert innen land og mellom disipliner, selv om forskning antyder at effekt av eksteriøre avvik et avhengig av rase, og hvilken type sport hesten brukes til. Forfatter konkluderer med at det synes å være stort behov for forskning på hvilke avvik som er mest skadelige for ridehester. Denne studien er fra 2009, og siden den tid er blant annet «Orthopaedic Health, Conformation and Longevity in Riding Horses – a genetic and phenotypic study L. Jönsson, 2013″ blitt publisert.

Hele masteroppgaven kan leses ved å følge linken under:

Inherited disorders and their management in some European warmblood sport horse breeds, D. Nicolic, Masteroppgave, SLU, 2009

Er Frieseren innavlet?

Denne doktorgraden har to hovedmål. Første halvdel dreier seg om hvor relevant informasjon fra unghesttester er når man selekterer for prestasjon. Den andre halvdelen dreier seg om genetisk diversitet og konsekvensen av innavl for hingstens reproduksjon.

Den første studien tar for seg registreringer av unghester i kwpn, og sammenhengen mellom prestasjon på unghesttester og prestasjon i konkurranse senere i livet. Arvegrader for egenskaper registrert på unghesttest er moderate til høye. Egenskaper bedømt under løshoppingsprøve har høye til veldig høye positive genetiske korrelasjoner med sprangkonkurranser. Hestens bevegelse på unghesttest er positivt korrelert med dressurkonkurranser.

Forfatteren analyserte også hvordan hestens benkvalitet påvirket lengden av hestens sportskarriere. Benstilling og kvalitet hadde lave til middels korrelasjoner med lengden på sportskarrieren. Det var imidlertid én egenskap som viste seg å være en risikofaktor som førte til avslutning av hestens sportskarriere. Et avvik i hovens form som på engelsk kalles «uneven feet», uneven feet antar man oppstår hos hester som har for kort hals i forhold til mankehøyden som føll og dermed stiller seg med et framben lenger frem enn det andre for å klare å gresse. Hester er i likhet med mennesker høyre-, eller venstrehendte, og dette gjør at det legges ulikt trykk på høvene over tid, noe som medfører at hesten kan få én flat, vid hov, mens den andre hoven er steilere og trangere.

Del 2 av avhandlingen består av analyser av hos Friesere. Rasen har mistet store deler genetisk variasjon gjennom stambokens historie, og rasen har nå en gjennomsnittlig innavlsgrad på 1,3% per generasjon. Når forskerne så på en eventuell sammenheng mellom innavlsgrad og redusert sædkvalitet fant de ingen sammenheng. Sædkvalitet hadde derimot en moderat til høy arvegrad, samt betraktelig genetisk variasjon, noe som innebærer at det er mulig å forbedre sædkvaliteten gjennom seleksjon av avlsdyr.

Du kan lese hele doktorgraden fra Wageningen i Nederland ved å følge linken under.

Relevance of test information in horse breeding, B. Ducro, 2011

Utseende og størrelse – viktig for prestasjon?

At en korrekt bygd hest er en holdbar hest er allment anerkjent i hestemiljøene, men hvilken sammenheng er det egentlig mellom hestens bygning, helsemessige anmerkninger og prestasjon i konkurranse? Det gjøres få rutinemessige helseregistreringer på hest, og kunnskapen om genetisk variasjon i hestenes helse og sammenhengen med holdbarhet er begrenset. Lina Jönsson fra SLU i Sverige har tatt for seg temaet i sin doktorgrad fra 2013.

Hovedhensikten med doktorgraden var å kartlegge forekomsten av og beregne arvegrader for ortopediske helseregistreringer, samt sammenhengen mellom benhelse, eksteriør og holdbarhet i den svenske varmblods ridehest populasjonen. Helse, og prestasjonsregistreringer fra drøye 8000 hester som hadde deltatt på den svenske Kvalitetsbedømmelsen mellom 1983 og 2005 ble analysert. Holdbarhet ble definert som antall aktive år i konkurranse, og akkumulert livstidsprestasjon fra konkurranser arrangert av det svenske ridesportforbundet.

Resultatene viste at eksteriøret har signifiant påvirkning på hestens helsestatus, og både hestens helse som unghest og dens eksteriør påvirker holdbarhet og suksess i konkurranse, både genetisk og fenotypisk. Unge hester med få eller ingen negative palpatoriske helseanmerkninger på bein, bevegelsens korrekthet, hovform og generelt god benhelse har bedre holdbarhet enn hester med negative anmerkninger. Hevelser var de vanligste anmerkningerne og hester med utslag på bøyeprøve hadde betraktelig mindre deltakelse i konkurranse senere i livet enn hester uten utslag.

Hester av middels størrelse (1.66-1.71) med høye poengsummer for type, og hode/hals/kropp, som var lette i fronten og hadde et korrekt bevegelsesmønster fikk generelt høyere poeng også for talent i både sprang og dressur. Stor genetisk variasjon, middels arvegrader for eksteriør, og generell høy sammenheng mellom helseregistreringer og prestasjoner antyder at det er mulig å forbedre helseegenskaper hvis de inkluderes i avlsmålet.

Doktorgraden kan leses i sin helhet ved å følge linken under:

Orthopaedic Health, Conformation and Longevity in Riding Horses – a genetic and phenotypic study L. Jönsson, 2013