Kategoriarkiv: Slektskap

Effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstravere i Norge

Under finner dere sammendrag av en masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som tar for seg sammenhengen mellom innavl og prestasjon hos varmblodstravere i Norge. Sammendraget er hentet ordrett fra oppgaven, og masteroppgaven i sin helhet finner dere ved å følge lenken nederst.

Det er kjent at innavl vil oppstå i populasjoner med seleksjon, fordi seleksjon reduserer antall dyr som bidrar til neste generasjon. Ugunstige effekter av innavl på prestasjonsegenskaper er tidligere vist hos norsk kaldblodstraver, men ikke hos varmblodstraver i Norge. Formålet med denne oppgaven var derfor å undersøke om det var en effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstraver i Norge.

Datasettet bestod av 1217 hester født 1988 og 2006/2007. Pedigreefilen ble generert ved å spore tilbake forfedrene til de 1217 hestene, og inneholdt totalt 8483 individer. Gjennomsnittlig dybde var 7,75 og 9,24 generasjoner for hester født henholdsvis 1988 og 2006/2007. Genotypeinformasjon var tilgjengelig for 240 av hestene født 2006 og 2007, og ble benyttet for å undersøke pedigreekvaliteten hos norsk varmblodstraver. Innavlskoeffisienter (F) ble estimert basert på pedigree (Fped) og genomiske data (Fsnp og Fhom). En klar sammenheng mellom innavlskoeffisientene indikerte en god pedigree. For å utnytte et større datamateriale ble effekten av innavl derfor estimert basert på Fped for prestasjonsvariablene; roten av kumulerte antall starter (t-start), 4-roten av kumulerte, transformerte og standardiserte inntjente penger per start (t-krinn) og logit-transformerte kumulerte diskvalifikasjoner per start (t-disk). Egenskapene var kumulert for individene over 3-5 års sesongen.

Effekten ble estimert for 807 individer født årgangene 1988 og 2006/2007 med en lineær dyremodell med faste effekter og en lineær modell med faste effekter hvor den additive genetiske effekten var ekskludert. For begge modellene vil en økende innavlskoeffisient påvirke prestasjonsvariabelen t-krinn i negativ retning, og for dyremodellen var effekten signifikant. Modellene med og uten additiv genetisk effekt gir henholdsvis 0,366 og 0,269 standardavvik dårligere prestasjon for en hest som er 10 % innavlet.

Modellen uten den additive genetiske effekten gir en signifikant effekt av innavl på t-disk, noe som indikerer at individer med høy F tjener mindre og blir disket mer. Dette er et betydelig handicap i løpssammenheng, og bør stimulere oppdrettere til å velge hingster som gir avkom med lav innavlskoeffisient

Effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstravere i Norge, Samsonstuen S. 2015

Hvor lang konkurransekarriere har en spranghest?

Ridehesters holdbarhet er et økonomisk, og ikke minst etisk tema.

Målet med denne studien var å analysere hvor lange konkurranseliv spranghester i Frankrike har for å se om holdbarheten har en genetisk komponent, og hvis mulig foreslå endringer i hold og trening av disse hestene. Datamaterialet innehold informasjon om 209 296 hester som var født fra og med 1968, og som hadde konkurranseresultater mellom 1972 og 2008. Hestenes holdbarhet ble målt i år, og i modellen var følgende effekter inkludert; i hvilken region hesten var født, fødselsmåned, fødselsår, alder ved første start i konkurranse, forholdet mellom kjønn og prestasjonsnivå. Det var 16 668 fedre og morfedre i datasettet. Alle effektene nevnt tidligere viste seg å være betydningsfulle for hestens holdbarhet.

Hvordan hesten ble trent og startet viste seg å ha en effekt som var motsatt av hva man vanligvis antar. Jo yngre hesten var da den startet første gang, jo lengre konkurransekarriere hadde den. Hester som ble startet første gang som seksåringer hadde 1,33 ganger så stor risiko for å avslutte konkurransekarrieren tidlig, enn hester som ble startet første gang som fireåringer. Jo mindre suksessfull hesten var jo større var sannsynligheten for at konkurransekarrieren ble avsluttet, spesielt for hester helt uten plasseringer. En suksessfull vallak hadde mye lengre konkurransekarriere enn en vallak med mindre suksess, hopper hadde nesten 0,5 ganger så stor risiko for å bli tatt ut av aktiv sport enn vallaker, dette fordi hoppene også pensjoneres for å brukes i avl. Arvegraden for lengden på konkurransekarrieren var 0,10.

Genetic analysis of the longevity of French sport horses in jumping competition. Ricard, A & Blouin, C. 2011

Same same, but different?

Hensikten med dette arbeidet på Europeiske ridehestpopoulasjoner var å evaluere bruk av ridehestdata både mellom og innen populasjoner. De aller fleste avlsforbund for varmblods ridehester har en eller annen form for registrering av evaluering av unge hester. Egenskaper hos hesten registrert på slike tester viser en moderat til høy arvbarhet, og høy positiv korrelasjon med prestasjon senere i livet, dette betyr at unghesttester er et viktig verktøy i avlsarbeidet på ridehester. Effektiviteten i testingen og seleksjonen på bakgrunn av unge tester kan forbedres ved å inkludere testing av alle kjønn i de stambøkene hvor dette ikke gjøres, samt å innføre kortere testperioder i de land hvor disse er lange. Genetisk slektskap mellom populasjoner er en forutsetning for enhver type felles analyse av data. Det viser seg at slektskapet mellom fem spesifikke sportshestpopulasjoner er så høyt at det burde være mulig å bruke nasjonale avlsverdier til å estimere genetiske korrelasjoner mellom tilsvarende egenskaper registrert i flere lang. Dette er imidlertid kun mulig hvis man har en entydig identifikasjon av hestene på tvers av landegrenser, og stambøker. Genetisk korrelasjoner mellom like egenskaper registrert i Dansk- og Svensk varmblod var høye for prestasjonsegenskaper, e.g sprangteknikk, gangartert etc. Når informasjon fra begge land ble inkludert i avlsverdiberegningen økte sikkerheten på disse i forhold til når kun nasjonale data ble benyttet. For å avgjøre hvordan man best håndterer importert genetisk materiale i nasjonale genetiske vurderinger, ble det undersøkt hvordan bruk av utenlandske hingster har påvirket Svensk Varmblod. Bruk av utenlandske hingster har ført til større genetisk fremgang i avlen av spranghester, mens det ble funnet av det var viktigere for å unngå feil i beregningen av avlsverdier at hingsten hadde fullstendig avstammingsinformasjon enn at det ble korrigert for hvilken genetisk gruppe den tilhørte ved beregning av avlsverdier.

Hele avhandlingen kan leses ved å følge linken under:

International Sport Horse Data for Genetic Evaluation, E.T. Hellsten, SLU, 2008

 

 

Er Frieseren innavlet?

Denne doktorgraden har to hovedmål. Første halvdel dreier seg om hvor relevant informasjon fra unghesttester er når man selekterer for prestasjon. Den andre halvdelen dreier seg om genetisk diversitet og konsekvensen av innavl for hingstens reproduksjon.

Den første studien tar for seg registreringer av unghester i kwpn, og sammenhengen mellom prestasjon på unghesttester og prestasjon i konkurranse senere i livet. Arvegrader for egenskaper registrert på unghesttest er moderate til høye. Egenskaper bedømt under løshoppingsprøve har høye til veldig høye positive genetiske korrelasjoner med sprangkonkurranser. Hestens bevegelse på unghesttest er positivt korrelert med dressurkonkurranser.

Forfatteren analyserte også hvordan hestens benkvalitet påvirket lengden av hestens sportskarriere. Benstilling og kvalitet hadde lave til middels korrelasjoner med lengden på sportskarrieren. Det var imidlertid én egenskap som viste seg å være en risikofaktor som førte til avslutning av hestens sportskarriere. Et avvik i hovens form som på engelsk kalles «uneven feet», uneven feet antar man oppstår hos hester som har for kort hals i forhold til mankehøyden som føll og dermed stiller seg med et framben lenger frem enn det andre for å klare å gresse. Hester er i likhet med mennesker høyre-, eller venstrehendte, og dette gjør at det legges ulikt trykk på høvene over tid, noe som medfører at hesten kan få én flat, vid hov, mens den andre hoven er steilere og trangere.

Del 2 av avhandlingen består av analyser av hos Friesere. Rasen har mistet store deler genetisk variasjon gjennom stambokens historie, og rasen har nå en gjennomsnittlig innavlsgrad på 1,3% per generasjon. Når forskerne så på en eventuell sammenheng mellom innavlsgrad og redusert sædkvalitet fant de ingen sammenheng. Sædkvalitet hadde derimot en moderat til høy arvegrad, samt betraktelig genetisk variasjon, noe som innebærer at det er mulig å forbedre sædkvaliteten gjennom seleksjon av avlsdyr.

Du kan lese hele doktorgraden fra Wageningen i Nederland ved å følge linken under.

Relevance of test information in horse breeding, B. Ducro, 2011