Kategoriarkiv: Fôring

Kan hesten vokse og prestere på bare grovfôr?

Denne doktorgraden fra Sverige undersøkte tilvekst, helse og prestasjonsparametre hos 16 1,5-3 år gamle varmblodstravere. Hestene var enten en del av en kontrollgruppe (C) hvor de gjennomgikk et treningsprogram av samme type som er vanlig for travere i sverige. I den andre gruppen var høyintensitetstreningen redusert med 30% (R). Begge gruppene ble fôret på en diett bestående av kun grovfôr. Hestenes hold, høyde, vekt, puls under trening, veterinærbehandlinger, helsestatus, bevegelsessymmetri og treningsdager tapt ble registrert kontinuerlig. Laktat, hematokritt og pulsrespons på standardisert trening ble målt, det samme ble laktatgrensen (VLa4). En muskelbiopsi for å analysere glykogeninnhold ble tatt årlig for alle hester. En komplementærstudie undersøkte effekten av grovfôrets råproteininnhold på insulinresponsen i forbindelse med fôring hos seks voksne varmblodstravere i trening.

Alle hestene i hovedstudien gjennomførte godkjente prøveløp, 94% kvalifiserte for løp og 56% startet i løp. Alle forsøkshestene hadde lik startfrekvens uavhengig av om de var i C eller R-gruppen, og en større andel av forsøkshestene klarte prøve- og kvalifiseringsløp sammenlignet med hester født samme år.  Det var ingen forskjell mellom C- og R-gruppen når man så på deltakelse i løp. laktat i blod etter trening eller VLa4. Hester i R-gruppen viste enmindre tydelig kardiovaskulær respons på treningen enn C-gruppen. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt klinisk helse eller bevegelsessymmetri, men R-gruppen hadde færre dager borte fra trening. Det var en økning i bevegelsesasymmtri hos alle hestene etter hurtigtrening, og høy asymmetri hadde sammneheng med senere kvalifisering for løp. Det oppstp ingen fôringsrelaterte helseproblemer under studiett. Hestene vokste minst like godt som rapportert i litteraturen og holdet holdt seg på moderat nivå. Glykogennivået i musklene var innenfor verdiene rapporter for hester fôret med kraftfôr.

Det ble konkludert med at å f^re kun grovfôr og redusere mengden hurtigtrening kan føre til bedre helse og et slikt system begrenser ikke tre år gamle varmblodstraveres deltakelse i løp, samt deres vekst og glykogeninnhold i muskler.

A forage-only diet and reduced high intensity training distance in standardbred horses, Ringmark, S 2014

Grovfôr eller kraftfôr?

De fleste hester som presterer på høyt nivå i konkurranse har ofte et fôringsregime med høyt stivelsesinnhold, på tross av de helseproblemene dette kan medføre. Å erstatte stivelsesholdig fôr (kraftfôr) med et høyenergi grovfôr vil i stor utstrekning kunne lindre disse helseproblemene, men på samme tid endre energiforsyning til musklene fra glukose til korte fettsyrer fordi man får mer baktarmfermentering av fiber. Å gi fettilskudd i hestens diett har vist seg å fremme aerobisk energiforsyning under trening, men hvordan disse fettsyrene bidrar til treningsmetabolismen har vært lite undersøkt. Studien sammenligner den metabolske responsen og laktatnivåer for hester som kun får grovfôr, og hester fôret med mye kraftfôr og mindre mengder gronfôr. Resultatene vist eat en høyenergi-diett med kun grovfôr, endrer den metabolske reponsen på trening, og med unntak av noe lavere glykogenlagre, er effekten mer positiv enn negativ på prestasjon.

 

A forage-only diet alters the metabolic response of horses in training, A. Kansson & J.E. Lindberg, 2012

Hvem er «hestefolkene» i Norge?

Norsk senter for bygdeforskning ga i 2012 ut rapporten, «Hest, hestehold og fôring:Status for hesteholdet i Norge». Sammendraget i rapporten er gjengitt i sin helhet her, og hele rapporten kan leses ved å følge linken nederst.

I denne rapporten presenteres spørreundersøkelsen, «Hestehold, fôring og verdiskaping 201» som har blitt foretatt som en del av prosjektet «God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskaping og betre helse». Spørreundersøkelsen har gått til et stort utvalg hesteeiere av de fleste kategorier. Målsetningene har dels vært å fremskaffe et materiale for å kunne beskrive mangfoldet i hestenæringa rent generelt, og mer spesielt å kunne si noe om praksiser i forbindelse med produksjon og bruk av gronfôr, holdninger til og kunnskaper om fôr og fôring, samt fôringsrelaterte sykdommer hos norske hester. Rapporten presenterer data knyttet til omfanget av det norske hesteholdet, hesteeierne, arbeidsforbruk, fôr og fôring, sykdom og plager hos hest, og til slutt om utviklingen av hesteholdet hos den enkelte hesteeier.

 

Hest, hestehold og fôring: Status for hesteholdet i Norge, J. Vik & M. Farstad, 2012

Store eller små baller – er det forskjeller?

Plastpakket fôr til hest, ensilage, har blitt mer og mer vanlig til hest de siste årene. Ensilage produseres vanligvis i store baller, men i staller med få hester vil ikke fôret bli spist opp før den hygeniske kvaliteten på fôret blir dårligere grunnet oksygentilførsel. Produksjon av mindre baller er derfor interessant for forbrukerne, men kunnskapen rundt kjemisk sammensetning, fermenteringsmønster og hvordan disse endres i løpet av lagring av små baller er begrenset. I tillegg til kjemiske og hygieniske studier av grovfôr konservert med ulike metoder, ble også hva slags grovfôr hestene selv foretrekker undersøkt. I studiet skilles det mellom «silage» og «haylage», forskjellen ligger i tørrstoffinnhold, hvor silage har lavere tørrstoffinnhold enn haylage. Silage var det foretrukne grovfôret hos hestene, og medførte også lenger spisetid. Høy var minst foretrukket, og hadde kortes spisetid. I tillegg til de forannevnte ble også fermenteringen i tarmen undersøkt når hestene ble fôret med ulike typer grovfôr, og man fant ingen forskjeller hverken i tarm eller avføring mellom de ulike gronfôrtypene.

 

Lyst til å lese mer? Ta en titt på linken under:

Wrapped forages for horses, C. Müller, 2007