Kategoriarkiv: Helse

Kan vi genteste hester for sommereksem?

Den genetiske variasjonen som bidrar til fenotypisk variasjon hos sommereksem (IBH) ble i denne oppgaven brukt for å forsøke å forstå den genetiske bakgrunnen for denne komplekse sykdommen, og undersøke genetisk variasjon og sammenheng mellom ulike hestepopulasjoner. IBH er den vanligste allergiske sykdommen hos hest, den påvirker hester over hele verden og skyldes bitt fra knott, spesielt culicoider. Det eksisterer per i dag ingen effektiv behandling av sykdommen, den fører til lidelse hos hestene og økonomisk tap for eiere.

I dette studiet ble det utført bred genomkartlegging for å forsøke å identifisere regioner som fører til at hestene er mottakelige for å utvikle sykdommen. Det kan virke som om det er en sammenheng mellom lav genetisk diversitet (innavl) og større risiko for å utvikle sykdommen. Det har derimot vist seg vanskelig så langt å utvikle en gentest da det er flere genområder som påvirker sykdomsutvikling i større eller mindre grad.

En kort pressemelding om studiet finner du her: Svårt utveckla gentest för sommareksem

Genetics of Equine Insect Bite Hypersensitivity and Genetic Diversity in Horses, Shresta, M. 2017. Acta Universitatis Agriculturae Sueciae Doctoral Thesis No 2017:1.

Bruk av konkurransestatistikk i avl for holdbare ridehester

Et svensk arbeide fra 2011 som tar for seg ridehesters holdbarhet, målt som antall år i konkurranse.

Avlsmålet i Svensk Varmblod er å avle hester med godt eksteriør som kan konkurrere internasjonalt i dressur og sprang. I tillegg skal hestene være holdbare. Målet med avhandlingen var å finne ut om det er mulig å bruke eksisterende konkurransestatistikk for å gjøre genetiske analyser av holdbarhet og hvis mulig, hvilken fremgangsmåte som er mest hensiktsmessig.

Antall år i konkurranse ble brukt som mål på holdbarheten. Genetiske analyser ble utført med en lineær dyremodell, og arvbarhet, genetiske sammenhenger og avlsverdier ble estimert.

Forfatterne konkluderte med at fødselsår og alder for første plassering burde inkluderes i modellen. Alder ved første plassering reflekterer til en stor grad hestens talent, og effekt av alder burde antagelig inkluderes i antall år i konkurranse.

Tre forskjellige dataset ble testet under estimering av arvbarhet og avlsverdier. Datasettene varierte med henblikk på hestenes kjønn og fødselsår. Arvbarheter for antall år i konkurranse var i samme område for alle datasettene (total 0,06-0,07; sprang 0,08-0,12; dressur 0,07-0,08; feltritt 0,04-0,08) og det var stor sammenheng mellom avlsverdiene innen disiplin for de ulike datasettene. Genetisk sammenheng mellom totalt antall år i konkurranse og prestasjon i konkurranse og målte prestasjonsegenskaper på unghesttest var høyere for sprangegenskaper (0,65-0,69) enn for dressuregenskaper (0,27-0,40). Dette antyder at det er en genetisk sammenheng mellom prestasjon og antall år i konkurranse.

Hovedkonklusjonene var at det anbefales å beregne avlsverdier for antall år i konkurranse for hingster med en lineær dyremodell og at disse avlsverdiene bør publiseres separat for ulike disipliner. Studien viste i tillegg at hester som hadde prestasjoner fra mer enn en disiplin i ung alder hadde signifikant flere konkurranseår enn de andre. Dette indikerer at allsidig trening av unge hester har en positiv effekt på holdbarheten.

Breeding for Durable Riding Horses using Competition Statistics, Braam, Å. Licentiate thesis. Swedish University of Agricultural Sciences, Uppsala, 2011.

 

Rapport fra Australias løpsindustri

Foreword
Etter en sped start har den australske løpsindustrien utviklet seg til en stor og viktig del av australias økonomi. Forskere i andre land har påpekt at en stor andel hester ikke kommer til start, eller faller fra i løpet av løpskarrieren. På tross av den australske løpsindustriens størrelse har lite vært gjort for å kartlegge årsaker til at løpshester ikke kommer til start eller faller fra.

Denne publikasjonen sammenfatter treneres oppfattelse av årsaker til dette frafallet og ser på deres prioriteringer. Årsaker til alvorlige løpsskader identifiseres og fremgangsrike hesters karrierer undersøkes. Rapporten avsluttes med det første langvarige studiet av hester i trening, og relativ viktighet av ulike typer skader og sykdommer dokumenteres.

Wastage in the Australion Thoroughbred Racing Industry. Bailey, C. June 1998, RIRDC Publication No 98/52, RIRDC Project No US-25A

Hesters vektbærende evne

Det er med jevne mellomrom mye diskusjon rundt hesters vektbærende evne, og hvor tung en rytter kan være i forhold til hestens egenvekt før totalbelastningen for hesten blir for stor. En misforstått artikkel fra England ble for et par år siden oversatt til norsk, med det resultat at alle trodde de var for tunge for hesten sin, noe som viste seg å ikke stemme. Hvor mye er det egentlig forsket på temaet «hestens vektbærende evne», og hva har de funnet ut?

En tommelfingerregel som har vært gjeldende siden 1920-tallet, er at rytteren bør veie maks 20% av hestens egenvekt – holder denne antagelsen mål i dag, eller må vi revurdere hvordan vi tenker på hvor mye hesten kan bære?

Dette innlegget er et forsøk på å samle den forskningen som er gjort, og systematisere den litt. Hesterase, faktorer som enten kan virke inn på den vektbærende evnen eller som brukes som mål på belastning samt hovedkonklusjon fra hver artikkel er oversatt til norsk og det er linket til originalartikkelen via tittelen. De fleste forskningsartikler er kun tilgjengelig ved innlogging og registrering, men sammendragene fra hver artikkel inneholder hovedfunnene, og det er mulig å bestille artiklene fra den journalen som har publisert dem ved å følge fremgangsmåten oppgitt i den enkelte journal.

Evaluation of Indicators of Weight-Carrying Ability of Light Riding Horses Powell et al. 2008

Hestetype(rase): Lette ridehesttyper, 145-160 mkh og 18,1-21,8 cm i pipeomkrets
Antall:
Vektbelastning: 15-30% av egen kroppsvekt
Forsøksdesign: 2×4 latin square = alle hestene gjennomgår alle behandlinger, tilfeldig rekkefølge på vekt, trening dag 1 deretter hvile i 14 dager før ny trening.
Belastningsmål: Muskelsårhet og muskelstramhet 24 & 48t etter trening, hjertefrekvens, puls, plasma-laktatmålinger
Faktorer i analysen: Mankehøyde, pipeomkrets og bredde over lenden

Resultat: Når hesten måtte bære 25% og 30% av egen kroppsvekt var den stivere og stølere enn når den bar 15% og 20%. Hester med større pipeomkrets og bredere lend mindre støle.

Method for estimating maximum permissible load weight for Japanese native horses using accelerometer-based gait analysis. Matsura et al. 2012.

Hestetype (rase): Taitshuh hest, japansk hesterase under 147 mkh
Antall: 6 hopper
Vektbelastning: Fra 80 til 130 kg
Forsøksdesign: 12 gjentatte målinger per hest. Første og siste vekt for alle hester var 80 kg, i mellom 10 tester med tilfeldige vekter fra 85 til 130 kg.
Belastningsmål: Bevegelsesmønster i skritt og trav, symmetri og takt

Resultat: Symmetrien i bevegelsen i trav var signifikant lavere når hesten måtte bære 100, 110 og 125 kg sammenlignet med 80 kg. Tyder på at maksimal vekt for disse hestene ligger under 100 kg, eller 29% av egen kroppsvekt.

Hvor lang konkurransekarriere har en spranghest?

Ridehesters holdbarhet er et økonomisk, og ikke minst etisk tema.

Målet med denne studien var å analysere hvor lange konkurranseliv spranghester i Frankrike har for å se om holdbarheten har en genetisk komponent, og hvis mulig foreslå endringer i hold og trening av disse hestene. Datamaterialet innehold informasjon om 209 296 hester som var født fra og med 1968, og som hadde konkurranseresultater mellom 1972 og 2008. Hestenes holdbarhet ble målt i år, og i modellen var følgende effekter inkludert; i hvilken region hesten var født, fødselsmåned, fødselsår, alder ved første start i konkurranse, forholdet mellom kjønn og prestasjonsnivå. Det var 16 668 fedre og morfedre i datasettet. Alle effektene nevnt tidligere viste seg å være betydningsfulle for hestens holdbarhet.

Hvordan hesten ble trent og startet viste seg å ha en effekt som var motsatt av hva man vanligvis antar. Jo yngre hesten var da den startet første gang, jo lengre konkurransekarriere hadde den. Hester som ble startet første gang som seksåringer hadde 1,33 ganger så stor risiko for å avslutte konkurransekarrieren tidlig, enn hester som ble startet første gang som fireåringer. Jo mindre suksessfull hesten var jo større var sannsynligheten for at konkurransekarrieren ble avsluttet, spesielt for hester helt uten plasseringer. En suksessfull vallak hadde mye lengre konkurransekarriere enn en vallak med mindre suksess, hopper hadde nesten 0,5 ganger så stor risiko for å bli tatt ut av aktiv sport enn vallaker, dette fordi hoppene også pensjoneres for å brukes i avl. Arvegraden for lengden på konkurransekarrieren var 0,10.

Genetic analysis of the longevity of French sport horses in jumping competition. Ricard, A & Blouin, C. 2011

Hesten, en helsearbeider?

En rapport utarbeidet for Hest og Helse i 2011, som tar for seg ulik litteratur rundt hestens påvirkning på menneskers psykiske helse og påvirkning. Rapporten definerer de ulike uttrykkene som benyttes når man bruker hest i ulike typer helsefremmende arbeid, og tar for seg hesten som helsearbeider, gir en oversikt over organisasjoner som jobber med hest og helse innen- og utenlands, samt tar for seg forskning på hvordan hester påvirkes av hesten i ulike sammenhenger.

Hestens påvirkning på menneskers psykiske helse og utvikling, H. Hauge, Litteraturrapport for Hest og Helse 2010-2011

Hva har griser og hester felles?

Osteochondrose (OC) er en forstyrrelse i bendannelsen når skjelettet vokser, hensikten med denne avhandlingen var å finne hvor stor andel av de undersøkte dyrene som hadde OC, og de genetiske parametrene for sykdommen, samt å legge til rette for optimal avl for å redusere forekomsten av OC i hester og griser. I kpwn hadde 70% av hestene avvik fra normalen i ett eller flere av 28 ledd, avvikene ble definert enten som uregelmessigheter i benstrukturen eller løse benbiter. Genetiske parametere ble estimert for både de to forannevnte og OC totalt, arvegradene var lave for uregelmessig benstruktur og middels for løse benbiter og generell OC. For å evaluere hvordan man best kan avle for å unngå OC, ble seleksjonsresponsen sammenlignet når man enten brukte penotypeseleksjon på egne observasjoner, eller avkomsregistrering og genomseleksjon. OC har både en økonomisk og en praktisk relevans for hesteindustrien, og simuleringer viser at å benytte seg av genomseleksjon fremfor fenotypeseleksjon er å foretrekke fremfor det avlsprogrammet som i dag brukes mot OC i kwpn.

Breeding against Osteochondrosis – Phenotypic and genetic analyses in horses and pigs, I v. Grevenhof, 2011. Wageningen

Grovfôr eller kraftfôr?

De fleste hester som presterer på høyt nivå i konkurranse har ofte et fôringsregime med høyt stivelsesinnhold, på tross av de helseproblemene dette kan medføre. Å erstatte stivelsesholdig fôr (kraftfôr) med et høyenergi grovfôr vil i stor utstrekning kunne lindre disse helseproblemene, men på samme tid endre energiforsyning til musklene fra glukose til korte fettsyrer fordi man får mer baktarmfermentering av fiber. Å gi fettilskudd i hestens diett har vist seg å fremme aerobisk energiforsyning under trening, men hvordan disse fettsyrene bidrar til treningsmetabolismen har vært lite undersøkt. Studien sammenligner den metabolske responsen og laktatnivåer for hester som kun får grovfôr, og hester fôret med mye kraftfôr og mindre mengder gronfôr. Resultatene vist eat en høyenergi-diett med kun grovfôr, endrer den metabolske reponsen på trening, og med unntak av noe lavere glykogenlagre, er effekten mer positiv enn negativ på prestasjon.

 

A forage-only diet alters the metabolic response of horses in training, A. Kansson & J.E. Lindberg, 2012

Hvorfor passer islandshesten?

For å bedre forstå biologiske systemer er det essensielt å vite hvilke gener som kontrollerer disse funksjonene. I dag er kjenner man funksjonen til omlag halvparten av genene hos pattedyr. Domestiserte dyr bidrar med mye informasjon i arbeidet med kartlegging av egenskaper og en doktorgrad fra SLU i 2013 tar for seg funnene av tre fenotyper på hest, og deres genområder, et av de mest kjente er kanskje «passgenet» på Islandshest. Resultatene fra denne forskningen gir økt kunnskap om genens funksjon og har viktige implikasjoner for hesters velferd. I ett av studiene bekreftes det at et syndrom kalt Equine Multiple Congenital Ocular Anomalies (MCOA) er arvelig. Dette syndromet påvirker blant annet hestens syn, og er koblet til sølvfarge på hester. I studie to viser de at variasjon på ett spesifikt område på genomet påvirker hestens utvikling av Insect Bite Hypersensitivity (sommereksem). I det tredje og siste studiet fant de en mutasjon i et gen kalt DMRT3, dette genet viser seg å være avgjørende for hestens bevegelsesmønster og forekomsten av andre gangarter enn skritt, trav og gallopp. Denne mutasjonen medfører at signaloverføringsmekanismer i ryggraden hos dyr «slås av», og disse funnene kan ha betydning også for human helse, da den kan gi økt kunnskap og behandlingsmetoder for mennesker med ulike former for bevegelsesforstyrrelser. Det har vist seg at varmblodstravere med en dobbel kopi av mutasjonen (arvet fra både mor og far) presterer bedre i løp enn varmblodstravere med enten bare én kopi, eller ingen. For kaldblodstravere er det så langt ikke vist en tilsvarende sammenheng, men det er tendenser til at kaldblodstravere med én mutasjon presterer noe bedre. For Islandshester er mutasjonen funnet å være avgjørende for om hesten er en femgjenger (tølter og passer) eller er en firgjenger (tølter).

Forskeren bak studiene har opprettet et kommersielt firma for gentester av hester, på nettsiden deres ligger det en del populærvitenskapelige tekster.

Hele doktorgraden kan leses ved å bruke linken under:

Equine Trait Mapping – From Disease Loci to the Discovery of a Major Gene Controlling Vertebrate Locomotion, L. Andersson, SLU 2012

 

Tas arvelige lidelser på alvor?

Hovedmålet med dette studiet var å finne hvilke strategier som er i bruk for å håndtere nedarvbare genetiske lidelser hos Europeiske rideheststambøker. En elektronisk spørreundersøkelse ble sent til 37 avlsorganisasjoner i 29 land, hvorav 11 responderte på undersøkelsen. Avlsorganisasjonene spiller en stor rolle i seleksjon, håndtering og registrering av arvelige sykdommer. Regiistrering av arvelige sykdommer ble gjort i fem land, vanligvis på offisielle arrangementer som unghesttester, hingstekåringer etc. eller i forkant av salg. Det er få krav til rapportering av arvelige lidelser som er registrert under private veterinærbesøk. Land med ridehestpopulasjoner av mindre størrelse virket å overvåke fertilitet hos hingster og lidelser hos føll i større grad enn andre land. I tillegg virket disse å i større grad strukturere og evaluere disse registreringene. Evaluering av innsamlet informasjon kan benyttes av avlsorganisasjonene til å avgjøre kåring for hingster i tillegg råde hoppeeiere ved valg av hingst. Både eiere, veterinærer, oppdrettere og avlsorganisasjoner bør oppfordres til å samle inn og analysere helsedata for å eventuelt kunne lage en sentral database for arvelige lidelser. Det er derimot enkelte utfordringer ved å etablere internasjonale databaser for denne type registreringer, da klassifisering og diagnostisering av lidelserer er forskjellige mellom land. Dette var reflektert gjennom forskjellene i håndtering av spesifikke sykdommer for seleksjon av hingster i ulike land. Skjelett- og leddlidelser var de lidelsene som oftest ble registrert, mens det var fokusert lite på muskulære lidelser. Reproduktive, respirative og degenartive leddlidelser var de vanligste årsakene til eksklusjon fra avl for hingster. De fleste eksteriøre avvik ble kun tatt med i betraktningen hvis de var alvorlige, eller kunne kompenseres for med god prestasjon. Slike type avvik ble likt vurdert innen land og mellom disipliner, selv om forskning antyder at effekt av eksteriøre avvik et avhengig av rase, og hvilken type sport hesten brukes til. Forfatter konkluderer med at det synes å være stort behov for forskning på hvilke avvik som er mest skadelige for ridehester. Denne studien er fra 2009, og siden den tid er blant annet «Orthopaedic Health, Conformation and Longevity in Riding Horses – a genetic and phenotypic study L. Jönsson, 2013″ blitt publisert.

Hele masteroppgaven kan leses ved å følge linken under:

Inherited disorders and their management in some European warmblood sport horse breeds, D. Nicolic, Masteroppgave, SLU, 2009

Er Frieseren innavlet?

Denne doktorgraden har to hovedmål. Første halvdel dreier seg om hvor relevant informasjon fra unghesttester er når man selekterer for prestasjon. Den andre halvdelen dreier seg om genetisk diversitet og konsekvensen av innavl for hingstens reproduksjon.

Den første studien tar for seg registreringer av unghester i kwpn, og sammenhengen mellom prestasjon på unghesttester og prestasjon i konkurranse senere i livet. Arvegrader for egenskaper registrert på unghesttest er moderate til høye. Egenskaper bedømt under løshoppingsprøve har høye til veldig høye positive genetiske korrelasjoner med sprangkonkurranser. Hestens bevegelse på unghesttest er positivt korrelert med dressurkonkurranser.

Forfatteren analyserte også hvordan hestens benkvalitet påvirket lengden av hestens sportskarriere. Benstilling og kvalitet hadde lave til middels korrelasjoner med lengden på sportskarrieren. Det var imidlertid én egenskap som viste seg å være en risikofaktor som førte til avslutning av hestens sportskarriere. Et avvik i hovens form som på engelsk kalles «uneven feet», uneven feet antar man oppstår hos hester som har for kort hals i forhold til mankehøyden som føll og dermed stiller seg med et framben lenger frem enn det andre for å klare å gresse. Hester er i likhet med mennesker høyre-, eller venstrehendte, og dette gjør at det legges ulikt trykk på høvene over tid, noe som medfører at hesten kan få én flat, vid hov, mens den andre hoven er steilere og trangere.

Del 2 av avhandlingen består av analyser av hos Friesere. Rasen har mistet store deler genetisk variasjon gjennom stambokens historie, og rasen har nå en gjennomsnittlig innavlsgrad på 1,3% per generasjon. Når forskerne så på en eventuell sammenheng mellom innavlsgrad og redusert sædkvalitet fant de ingen sammenheng. Sædkvalitet hadde derimot en moderat til høy arvegrad, samt betraktelig genetisk variasjon, noe som innebærer at det er mulig å forbedre sædkvaliteten gjennom seleksjon av avlsdyr.

Du kan lese hele doktorgraden fra Wageningen i Nederland ved å følge linken under.

Relevance of test information in horse breeding, B. Ducro, 2011

Hvor mye støt tar hestebeinet imot?

I en doktorgrad fra SLU i 2005 har manhar sett på hovens retardasjon, og hvordan støt forplanter seg gjennom strukturene i nederste del av benet. Hestenes benstruktur har en innebygd størabsorberende evne, med en anatomi som forlenger opptakstiden av støt. Repeterte støt er foreslått å være en viktig faktor i den mekaniske belastningen som kan føre til skader. Studien benyttet varmblodstravere og retardasjon ble målt med et akselerometer, forskjeller mellom både hastigheter og underlag ble undersøkt. Resultatene bedrer kunnskapen om den støtabsorberende kapasiteten i hestens ben, og mekanismene bak indikatorer på mekanisk stress.

 

Hele studien kan leses ved å lese linken under:

A biomechanical study on the hoof impact at the trot, P. Gustås 2005

Utseende og størrelse – viktig for prestasjon?

At en korrekt bygd hest er en holdbar hest er allment anerkjent i hestemiljøene, men hvilken sammenheng er det egentlig mellom hestens bygning, helsemessige anmerkninger og prestasjon i konkurranse? Det gjøres få rutinemessige helseregistreringer på hest, og kunnskapen om genetisk variasjon i hestenes helse og sammenhengen med holdbarhet er begrenset. Lina Jönsson fra SLU i Sverige har tatt for seg temaet i sin doktorgrad fra 2013.

Hovedhensikten med doktorgraden var å kartlegge forekomsten av og beregne arvegrader for ortopediske helseregistreringer, samt sammenhengen mellom benhelse, eksteriør og holdbarhet i den svenske varmblods ridehest populasjonen. Helse, og prestasjonsregistreringer fra drøye 8000 hester som hadde deltatt på den svenske Kvalitetsbedømmelsen mellom 1983 og 2005 ble analysert. Holdbarhet ble definert som antall aktive år i konkurranse, og akkumulert livstidsprestasjon fra konkurranser arrangert av det svenske ridesportforbundet.

Resultatene viste at eksteriøret har signifiant påvirkning på hestens helsestatus, og både hestens helse som unghest og dens eksteriør påvirker holdbarhet og suksess i konkurranse, både genetisk og fenotypisk. Unge hester med få eller ingen negative palpatoriske helseanmerkninger på bein, bevegelsens korrekthet, hovform og generelt god benhelse har bedre holdbarhet enn hester med negative anmerkninger. Hevelser var de vanligste anmerkningerne og hester med utslag på bøyeprøve hadde betraktelig mindre deltakelse i konkurranse senere i livet enn hester uten utslag.

Hester av middels størrelse (1.66-1.71) med høye poengsummer for type, og hode/hals/kropp, som var lette i fronten og hadde et korrekt bevegelsesmønster fikk generelt høyere poeng også for talent i både sprang og dressur. Stor genetisk variasjon, middels arvegrader for eksteriør, og generell høy sammenheng mellom helseregistreringer og prestasjoner antyder at det er mulig å forbedre helseegenskaper hvis de inkluderes i avlsmålet.

Doktorgraden kan leses i sin helhet ved å følge linken under:

Orthopaedic Health, Conformation and Longevity in Riding Horses – a genetic and phenotypic study L. Jönsson, 2013

Sommereksem – arvelig, eller ikke?

Sommereksem (Insect bite hypersensitivity, IBH) er den vanligste allergiske hudsykdommen hos hest, og skyldes en reaksjon på spyttet til Culicoidene, knott på godt norsk. Sommereksem påvirker de rammede hestenes velferd, og det finnes per i dag ingen effektiv kur mot sykdommen. Diskusjoner om hvorvidt sommereksem er arvelig eller ikke går innimellom høyt i norske diskusjonsforum. En doktorgrad fra Wageningen i Nederland i 2012 hadde som målsetting å øke kunnskapen om den genetiske bakgrunnen for sommereksem hos hest, og å se på hvordan man kan redusere forekomsten gjennom seleksjon og avl.

Informasjon om forekomst av sommereksem hos Shetlandponni-, og Frieserhopper ble samlet inn i forbindelse med rutinemessige evalueringer for innføring i respektive stambok. 7.5% av Shetlandsponniene og 18.2% Frieserne hadde sommereksem. Både måned, år og sted for observasjon hadde betydning for forekomst. Forekomsten varierte med Shetlandsponnienes størrelse og pelsfarge, og tykke Shetlandsponnier hadde en større forekomst av sommereksem enn resten (9.4%). Kvantitative genetiske analyser viste stor genetisk variasjon for sommereksem i begge raser, arvegraden på underliggende skala var 0.24 for Shetlandsponnier og 0.16 for Friesere, og forfatter kan derfor konkludere med at sommereksem er arvelig hos begge raser. Forfatteren har identifisert fem områder på DNAet som kan være delaktige i utviklingen av sommereksem. Datasimuleringer viste at det å unngå å bruke hester med kliniske symptomer i stor grad kan være med på å begrense utbredelsen i en populasjon.

Hele doktorgraden kan leses ved å følge linken:

Insect bite hypersensitivity in horses: genetic and epidemiological analysis – A. Schurink, 2012