Kategoriarkiv: Hestehold

Norske hester har det bra i følge Mattilsynet

Mattilsynet2Norske hester har det hovedsakelig bra. Det er konklusjonen etter at Mattilsynet har ført tilsyn i 750 hestehold over hele landet. Tilsynet har vært risikobasert. Det vil si at de antatt dårligste hesteholdene er sjekket.

Tilsyn med dyrevelferd er et hovedanliggende for Mattilsynet, og det ble derfor besluttet at det skulle gjennomføres et nasjonalt tilsynsprosjekt i 2014 med tema velferd for hest. De punktene som har vært kontrollert er vurdert å ha stor betydning for hestenes velferd: Så som beite/uteforhold, mosjon, sosiale behov, fôr og vann, brannsikkerhet og bygningstekniske forhold i staller. I tillegg kontrollerte inspektørene om hestene hadde hestepass og helsekort.

Kortfattet oppsummering av tilsynsrunden

Rapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt 2014 – Velferd i hestehold (PDF)

Kan hesten vokse og prestere på bare grovfôr?

Denne doktorgraden fra Sverige undersøkte tilvekst, helse og prestasjonsparametre hos 16 1,5-3 år gamle varmblodstravere. Hestene var enten en del av en kontrollgruppe (C) hvor de gjennomgikk et treningsprogram av samme type som er vanlig for travere i sverige. I den andre gruppen var høyintensitetstreningen redusert med 30% (R). Begge gruppene ble fôret på en diett bestående av kun grovfôr. Hestenes hold, høyde, vekt, puls under trening, veterinærbehandlinger, helsestatus, bevegelsessymmetri og treningsdager tapt ble registrert kontinuerlig. Laktat, hematokritt og pulsrespons på standardisert trening ble målt, det samme ble laktatgrensen (VLa4). En muskelbiopsi for å analysere glykogeninnhold ble tatt årlig for alle hester. En komplementærstudie undersøkte effekten av grovfôrets råproteininnhold på insulinresponsen i forbindelse med fôring hos seks voksne varmblodstravere i trening.

Alle hestene i hovedstudien gjennomførte godkjente prøveløp, 94% kvalifiserte for løp og 56% startet i løp. Alle forsøkshestene hadde lik startfrekvens uavhengig av om de var i C eller R-gruppen, og en større andel av forsøkshestene klarte prøve- og kvalifiseringsløp sammenlignet med hester født samme år.  Det var ingen forskjell mellom C- og R-gruppen når man så på deltakelse i løp. laktat i blod etter trening eller VLa4. Hester i R-gruppen viste enmindre tydelig kardiovaskulær respons på treningen enn C-gruppen. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt klinisk helse eller bevegelsessymmetri, men R-gruppen hadde færre dager borte fra trening. Det var en økning i bevegelsesasymmtri hos alle hestene etter hurtigtrening, og høy asymmetri hadde sammneheng med senere kvalifisering for løp. Det oppstp ingen fôringsrelaterte helseproblemer under studiett. Hestene vokste minst like godt som rapportert i litteraturen og holdet holdt seg på moderat nivå. Glykogennivået i musklene var innenfor verdiene rapporter for hester fôret med kraftfôr.

Det ble konkludert med at å f^re kun grovfôr og redusere mengden hurtigtrening kan føre til bedre helse og et slikt system begrenser ikke tre år gamle varmblodstraveres deltakelse i løp, samt deres vekst og glykogeninnhold i muskler.

A forage-only diet and reduced high intensity training distance in standardbred horses, Ringmark, S 2014

Hva skjer på de nasjonale hestesentrene?

I Norge har vi tre nasjonale hestesentre, Norsk Hestesenter, Nord-Norsk Hestesenter AS og Norsk Fjordhestsenter AS. Alle tre sentra er opprettet med bakgrunn i stortingsvedtak fra 1984. De fungerer som kompetansesenter for hestefag og hestehold og tilbyr et bredt spekter av kurs og aktiviteter. Hvert av sentrene har ansvar for en av de særnorske rasene, Norsk hestesenter har i tillegg et overordnet ansvar for alle tre. Og et nasjonalt ansvar innen avl generelt og utdanning av hestefaglig personell. Alle sentrene sliter med dårlig økonomi og å finne ressurser til å utføre sine oppgaver og foreta vedlikehold av anlegg og utstyr. De ansatte ved alle sentrene nedlegger en stor frivillig innsats utover sin normale arbeidstid. Uten denne innsatsen ville ikke aktiviteten ved sentrene kunne gjennomføres. I tillegg til ordinær virksomhet har eller deltar sentrene i prosjekter som understøtter deres aktivitet. I 2010 ble det foretatt en større utredning om hva de tre nasjonale senterne skal stå for, og hvordan de fungerer. Rapporten kan leses i sin helhet ved å følge lenken under.

Utredning om de nasjonale hestesentrene, Fladmark, Ilseng og Fossum, 2010

Kjenner hesten deg igjen?

I dette forsøket ønsket forskerne å se på hvordan hesten responderte på en ordre om å stå stille avhengig av hvor oppmerksom den personen som gav ordren var. Hvordan hesten reagerte på ordren var avhengig av om personen var en hesten kjente, eller om det var en fremmed. Hestenes respons varierte også avhengig av hvor oppmerksom personen som gav ordren var, hvis denne var en hesten ikke kjente. Hestene hørte bedre etter hvis personen som gav ordren så på hesten. Det mest interessante funnet i studien var at uavhengig av andre faktorer rundt, så observerte hesten personen som gav ordren over en mye lengre tidsperiode hvis denne var en fremmed, som om hesten var forundret over å høre en kjent kommando fra en ukjent stemme.

Resultatene fra denne studien antyder at måten hestene kjenner igjen mennesker på er basert på en rekke sanseopplevelser fra spesifikke personer som inkluderer visuell og vokal identitet, men også en forventning til hvordan personen oppfører seg i en familiær situasjon.

Do Horses Have a Concept of Person? Sankey et al., 2011

Trenger vi rideanlegg?

Econ Pöyry gjorde i 2005 en analyse av anleggstilbud til ryttere og medlemmer etter oppdrag fra Norges Rytterforbund. Sammendraget konkluderer med følgende: «Ridesporten har svært høy oppslutning av barn og ungdom, unge kvinner og funksjonshemmede, som myndighetene er spesielt opptatt av å rekruttere til idretten. Tilstrømmingen til rideaktiviteter har økt kraftig de siste ti årene. Tilgangen på rideanlegg har ikke holdt tritt med denne utviklingen, og det er behov for nye ridesenter over hele landet. Nye rideanlegg bør etableres der behovet er størst, og vi har foreslått noen kriterier for å identifisere slike områder. I første omgang bør man sørge for at det finnes et større hovedanlegg i alle fylker. Dette vil også føre til at det etableres ny, mindre rideanlegg. Erfaring viser at det ofte vokser frem mindre anlegg i tilknytning til hovedanlegg. Hovedanleggene bør inkludere to ridehus, rideskoledrift, opplegg for funksjonshemmede og andre fasiliteter tilknyttet rideanlegg. Anleggsregistreringen vi har analysert er mangelfull, men tyder på at det er størst behov for nye anlegg på Vestlandet, i Mid-Norge og Finmark. I tillegg kan lav barne- og ungdomsdeltagelse i Oslo og omegn tyde på at anleggene i disse områdene ikke har kapasitet til å rekruttere nye medlemmer.

Ridesporten i vekst – forslag til anleggsstrategi for Norges Rytterforbune, ECON-rapport nr. 2005-016 

Hva vet vi om hest i Norge?

Econ Pöyry utarbeidet i 2009 en rapport kalt «Hest i Norge» etter oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund. Et sammendrag kan leses under, og hele rapporten kan leses ved å følge linken nederst.

Det har vært en klar økning i antall hester som finnes og i hesterelaterte aktiviteter de siste årene. Det finnes anslagsvis 65.000 hester i Norge og hestene brukes til et vidt spekter av aktiviteter, fra rekreasjon og idrett til helse, turisme og spill. Det har vært en økning i så godt som alle aktivitetene og Norges Rytterforbunds medlemstall er mer enn tredoblet de siste ti årene. Verdiskapningen fra hestenæringen ligger et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn.

Hesten brukes i Norge til et vidt spekter av aktiviteter. Noen aktiviteter, slik som travog galopp, er kjent for de fleste og godt dokumentert. Andre aktiviteter, slik som fysikalsk terapiridning og annen bruk av hest i helsesammenheng, er mindre kjent. På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor beskrevet og kartlagt aktivitetene der hesten står i sentrum. I tillegg har Econ Pöyry gjort beregninger for å anslå hvor stor verdiskapning hesterelatert næringsvirksomhet kaster av seg i Norge. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i tilgjengelig informasjon om hesteaktiviteter. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot forskjellige hestemiljøer. Funnene fra dette prosjektet er presentert i denne rapporten.

Hest i Norge, Econ-rapport nr. 2009-001

Hest som tilleggsnæring?

Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF) publiserte i 2009 en rapport kalt «Hest som tilleggsnæring» Forordet i rapporten er gjengitt i sin helhet, og hele rapporten kan leses ved å bruke linken nederst.

«Interessen for bruk av hest til sports- og fritidsaktiviteter er økende i Norge. En vesentlig del av hesteholdet drives med utgangspunkt i landbrukseienfommer, og hestenæring er en viktig del av drifta på mange bruk, enten som tilleggsnæring til jordbruk, eller som hovedaktivitet. Våren 2oo8 fikk NILF i oppdrag av fylkesmannen i Rogaland å gjennomføre driftsanalyse på fire bruk som hadde hest som tilleggsnæring. Samtidig ble det gjennomført en spesialundersøkelse blant bruk som er deltagere i driftsgranskingene i jord- og skogbruk, som har heste som tilleggsnæring. I dette notatet presenteres resultater fra analysene som ble gjort på brukene i Rogaland, og spesialundersøkelsen på driftsgranskingsbruk.

Notatet er skrevet av Ane Margrethe Lyng, Torbjørn Haukås og Heidi Knutsen.  Ane Margrethe Lyng var prosjektleder frem til høsten 2008 og har gjennomført mesteparten av analysene og skrevet store deler av notatet. Torbjørn Haukårs og Heidi Knutsen har stått for sluttføringen av arbeidet. Anne Bente Hellevold har klargjort manuskriptet for trykking. Vi takker aller som har stilt regnskapene sine til disposisjon og ellers alle som har bidratt med data til undersøkelsene.»

Rapporten lastes ned som en pdf-fil fra Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning sine nettsider.

«Hest som tilleggsnæring», Notat 2009-19, T. Haukås, H. Knutsen, A.M. Lyng, NILF

Optimale baneunderlag for sportshesten?

FEI har siden 2009 støttet forskning på effekten baneunderlag har på sportshestens orotpediske helse. De har summert tilgjengelig forskning på området i dokumentet nederst på siden, kalt «The white paper».
Dokumentet fokuserer bredt på baneunderlag for å kunne tilby sportshestene optimale forhold på trenings- og konkurransebaner slik at man kan maksimere prestasjon og minimere skaderisikoen. Dokumentet beskriver underlagenes fysiske egenskaper som avgjør hvordan hesten oppfatter underlaget, og effekten dette har på hestens fysiologiske og biomekaniske responser. Inkludert i dokumentet er sammensetning, oppbygning og vedlikehold av underlag som har de ønskede egenskaper. Dagens metoder for å måle underlagets egenskaper er beskrevet slik at det er lett å forstå for ryttere, trenere, og banedesignere. FEI håper at informasjonen vil gi et godt grunnlag for videre fremgang på dette området.
«The white paper» er en sammenstilling av vitenskapelige publikasjoner og informasjon. Det er ansett som et dynamisk dokument og vil bli oppdatert med ny forskning når dette er tilgjengelig.
Dokumentet ligger som en nedlastbar pdf-fil, og lastes ned ved å klikke på linken under:

Hvem er «hestefolkene» i Norge?

Norsk senter for bygdeforskning ga i 2012 ut rapporten, «Hest, hestehold og fôring:Status for hesteholdet i Norge». Sammendraget i rapporten er gjengitt i sin helhet her, og hele rapporten kan leses ved å følge linken nederst.

I denne rapporten presenteres spørreundersøkelsen, «Hestehold, fôring og verdiskaping 201» som har blitt foretatt som en del av prosjektet «God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskaping og betre helse». Spørreundersøkelsen har gått til et stort utvalg hesteeiere av de fleste kategorier. Målsetningene har dels vært å fremskaffe et materiale for å kunne beskrive mangfoldet i hestenæringa rent generelt, og mer spesielt å kunne si noe om praksiser i forbindelse med produksjon og bruk av gronfôr, holdninger til og kunnskaper om fôr og fôring, samt fôringsrelaterte sykdommer hos norske hester. Rapporten presenterer data knyttet til omfanget av det norske hesteholdet, hesteeierne, arbeidsforbruk, fôr og fôring, sykdom og plager hos hest, og til slutt om utviklingen av hesteholdet hos den enkelte hesteeier.

 

Hest, hestehold og fôring: Status for hesteholdet i Norge, J. Vik & M. Farstad, 2012

Gruppehold av hest – er det trygt?

En doktorgrad fra SLU i Sverige hadde som mål å undersøke om anekdotiske forbehold relatert til gruppehold av hest viste seg å være relle, og hvis så var tilfelle, gi vitenskapelig baserte anbefalinger som kan følges i praksis. De to første forsøkene tar for seg forskjellige metoder for introduksjon av nye hester til hverandre. De fant blant annet at unghester som hadde blitt introdusert til hverandre i nabobokser før de ble sluppet sammen minimerer kontaktaggresjon (spark og bitt). Samme metode brukt på eldre hester hadde ikke samme effekt. Det var ingen forskjeller mellom aggresiv atferd mot en ny hest når den ble introdusert til én vs to hester av gangen. Forsøkene viste at det er uproblematisk å hente en hest ut av en gruppem med mindre den som henter hesten står stille og vekker interessen hos de hestene som ikke skal hentes. Det var ingen forskjell på hjerterytme hos hester som sto i gruppe og ble hentet ut av trening alene enten hesten var vant til å bli trent alene, eller hadde trent sammen med en annen hest tidligere.

Forskerne fant ikke støtte for de vanlige bekymringene rundt gruppehold av hester som f.eks skader på hester ved introduksjon til gruppen, eller skader på den som skal håndtere hestene, og risiko for skader skal ikke overvurderes når man vurderer å holde hester i grupper

Hele avhandlingen kan leses ved å følge linken under:

Managing horses in groups to improve horse welfare and human safety – reactions to mixing and separation, E. Hartmann, 2010