Kategoriarkiv: Norske Studier

Bærekraftig avl av de norske hesterasene

En studentoppgave fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet konkluderer med at for de nasjonale rasene bør fokuset ligge på å øke etterspørselen slik at man kan øke antall fødte føll per år til over 200, og stimulere til bruk av unge hingster, og hingster med sjelden stamme. Ved å begrense antall kårede sønner etter en hingst, vil man kunne begrense bidragene til enkeltindivider. En innføring av optimale bidrag vil være med å fange opp individer som bør bidra i avlen, samt benyttes til å beregne årlige bidrag for hingstene.

Les hele oppgaven under:

Bærekraftig avl av de norske hesterasene. Samsonstuen, S. 2014.

Norske hester har det bra i følge Mattilsynet

Mattilsynet2Norske hester har det hovedsakelig bra. Det er konklusjonen etter at Mattilsynet har ført tilsyn i 750 hestehold over hele landet. Tilsynet har vært risikobasert. Det vil si at de antatt dårligste hesteholdene er sjekket.

Tilsyn med dyrevelferd er et hovedanliggende for Mattilsynet, og det ble derfor besluttet at det skulle gjennomføres et nasjonalt tilsynsprosjekt i 2014 med tema velferd for hest. De punktene som har vært kontrollert er vurdert å ha stor betydning for hestenes velferd: Så som beite/uteforhold, mosjon, sosiale behov, fôr og vann, brannsikkerhet og bygningstekniske forhold i staller. I tillegg kontrollerte inspektørene om hestene hadde hestepass og helsekort.

Kortfattet oppsummering av tilsynsrunden

Rapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt 2014 – Velferd i hestehold (PDF)

Hva skjer på de nasjonale hestesentrene?

I Norge har vi tre nasjonale hestesentre, Norsk Hestesenter, Nord-Norsk Hestesenter AS og Norsk Fjordhestsenter AS. Alle tre sentra er opprettet med bakgrunn i stortingsvedtak fra 1984. De fungerer som kompetansesenter for hestefag og hestehold og tilbyr et bredt spekter av kurs og aktiviteter. Hvert av sentrene har ansvar for en av de særnorske rasene, Norsk hestesenter har i tillegg et overordnet ansvar for alle tre. Og et nasjonalt ansvar innen avl generelt og utdanning av hestefaglig personell. Alle sentrene sliter med dårlig økonomi og å finne ressurser til å utføre sine oppgaver og foreta vedlikehold av anlegg og utstyr. De ansatte ved alle sentrene nedlegger en stor frivillig innsats utover sin normale arbeidstid. Uten denne innsatsen ville ikke aktiviteten ved sentrene kunne gjennomføres. I tillegg til ordinær virksomhet har eller deltar sentrene i prosjekter som understøtter deres aktivitet. I 2010 ble det foretatt en større utredning om hva de tre nasjonale senterne skal stå for, og hvordan de fungerer. Rapporten kan leses i sin helhet ved å følge lenken under.

Utredning om de nasjonale hestesentrene, Fladmark, Ilseng og Fossum, 2010

Trenger vi rideanlegg?

Econ Pöyry gjorde i 2005 en analyse av anleggstilbud til ryttere og medlemmer etter oppdrag fra Norges Rytterforbund. Sammendraget konkluderer med følgende: «Ridesporten har svært høy oppslutning av barn og ungdom, unge kvinner og funksjonshemmede, som myndighetene er spesielt opptatt av å rekruttere til idretten. Tilstrømmingen til rideaktiviteter har økt kraftig de siste ti årene. Tilgangen på rideanlegg har ikke holdt tritt med denne utviklingen, og det er behov for nye ridesenter over hele landet. Nye rideanlegg bør etableres der behovet er størst, og vi har foreslått noen kriterier for å identifisere slike områder. I første omgang bør man sørge for at det finnes et større hovedanlegg i alle fylker. Dette vil også føre til at det etableres ny, mindre rideanlegg. Erfaring viser at det ofte vokser frem mindre anlegg i tilknytning til hovedanlegg. Hovedanleggene bør inkludere to ridehus, rideskoledrift, opplegg for funksjonshemmede og andre fasiliteter tilknyttet rideanlegg. Anleggsregistreringen vi har analysert er mangelfull, men tyder på at det er størst behov for nye anlegg på Vestlandet, i Mid-Norge og Finmark. I tillegg kan lav barne- og ungdomsdeltagelse i Oslo og omegn tyde på at anleggene i disse områdene ikke har kapasitet til å rekruttere nye medlemmer.

Ridesporten i vekst – forslag til anleggsstrategi for Norges Rytterforbune, ECON-rapport nr. 2005-016 

Fungerte kvalitetsbedømmelsen?

Hensikten med denne masteroppgaven fra 2009 var å analysere resultater fra kvalitetsbedømmelsen på Norsk Varmblods ridehest og få informasjon om den norske populasjonen av ridehester. Kvalitetsbedømmelsen er en vurdering av fire (fem) år gamle hopper, hingster og vallakers kvaliteter som fremtidige ridehester og for hingster og hopper, fremtidige avlsdyr. Den har vært arrangert i 25 år fra 1981 til 2006, og totalt 584 hester har fullført bedømmelsen. Kvalitetsbedømmelsen består i hovedsak av fem momenter: helsetilstand, eksteriør, gangarter, sprangegenskaper og temperament. Disse momentene bedømmes gjennom en rekke delpoeng som tildeles ulik vekt og summeres til totalpoeng som rangerer hestene etter deres kvaliteter som allroundgangarts- eller spranghest. Delpoengene er analysert for effekter av de faste effektene startår, kjønn, fødeland og startrekkefølge. Det er signifikant forskjell mellom de ulike årene noe som antyder at kvaliteten på hestene har endret seg i løpet av de årene testen har vært arrangert. Det er kjønnsforskjeller mellom hestenes prestasjoner, hingster presterer signifikant bedre enn hopper og vallaker for prestasjonsegenskapene sprang og gangarter. Hestenes fødeland har signifikant effekt på de fleste egenskapene, norskfødte hester har lavere gjennomsnittspoeng for nesten alle egenskapene som er testet. Arvegrader for allmennmedisinsk veterinærbedømmelse, temperament hos allmennmedisinsk veterinær og galopp var lave mens arvegradene for eksteriør og gangartspoengene var middels. Den norske populasjonen består av en stor andel importhester og Tyskland er det landet som har det største genetiske bidraget til dagens populasjon. Det er behov for en database for Norsk Varmblod med avstammingsinformasjon og resultater fra tester og konkurranser for å kunne bruke dette i det praktiske avlsarbeidet i populasjonen.

Kvalitetsbedømmelsen på norsk varmblods ridehest 1981-2006, S. Furre, UMB, 2009

Hva vet vi om hest i Norge?

Econ Pöyry utarbeidet i 2009 en rapport kalt «Hest i Norge» etter oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund. Et sammendrag kan leses under, og hele rapporten kan leses ved å følge linken nederst.

Det har vært en klar økning i antall hester som finnes og i hesterelaterte aktiviteter de siste årene. Det finnes anslagsvis 65.000 hester i Norge og hestene brukes til et vidt spekter av aktiviteter, fra rekreasjon og idrett til helse, turisme og spill. Det har vært en økning i så godt som alle aktivitetene og Norges Rytterforbunds medlemstall er mer enn tredoblet de siste ti årene. Verdiskapningen fra hestenæringen ligger et sted mellom 1,6 og 3,1 milliarder kroner, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn.

Hesten brukes i Norge til et vidt spekter av aktiviteter. Noen aktiviteter, slik som travog galopp, er kjent for de fleste og godt dokumentert. Andre aktiviteter, slik som fysikalsk terapiridning og annen bruk av hest i helsesammenheng, er mindre kjent. På oppdrag fra Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund har Econ Pöyry derfor beskrevet og kartlagt aktivitetene der hesten står i sentrum. I tillegg har Econ Pöyry gjort beregninger for å anslå hvor stor verdiskapning hesterelatert næringsvirksomhet kaster av seg i Norge. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i tilgjengelig informasjon om hesteaktiviteter. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot forskjellige hestemiljøer. Funnene fra dette prosjektet er presentert i denne rapporten.

Hest i Norge, Econ-rapport nr. 2009-001

Hest som tilleggsnæring?

Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF) publiserte i 2009 en rapport kalt «Hest som tilleggsnæring» Forordet i rapporten er gjengitt i sin helhet, og hele rapporten kan leses ved å bruke linken nederst.

«Interessen for bruk av hest til sports- og fritidsaktiviteter er økende i Norge. En vesentlig del av hesteholdet drives med utgangspunkt i landbrukseienfommer, og hestenæring er en viktig del av drifta på mange bruk, enten som tilleggsnæring til jordbruk, eller som hovedaktivitet. Våren 2oo8 fikk NILF i oppdrag av fylkesmannen i Rogaland å gjennomføre driftsanalyse på fire bruk som hadde hest som tilleggsnæring. Samtidig ble det gjennomført en spesialundersøkelse blant bruk som er deltagere i driftsgranskingene i jord- og skogbruk, som har heste som tilleggsnæring. I dette notatet presenteres resultater fra analysene som ble gjort på brukene i Rogaland, og spesialundersøkelsen på driftsgranskingsbruk.

Notatet er skrevet av Ane Margrethe Lyng, Torbjørn Haukås og Heidi Knutsen.  Ane Margrethe Lyng var prosjektleder frem til høsten 2008 og har gjennomført mesteparten av analysene og skrevet store deler av notatet. Torbjørn Haukårs og Heidi Knutsen har stått for sluttføringen av arbeidet. Anne Bente Hellevold har klargjort manuskriptet for trykking. Vi takker aller som har stilt regnskapene sine til disposisjon og ellers alle som har bidratt med data til undersøkelsene.»

Rapporten lastes ned som en pdf-fil fra Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning sine nettsider.

«Hest som tilleggsnæring», Notat 2009-19, T. Haukås, H. Knutsen, A.M. Lyng, NILF

Særnorsk bedømmelse?

En masteroppgave fra 2010 har analysert data fra utstillinger for de særnorske hesterasene, sammendraget er referert ordrett under, og en link til hele masteroppgaven finner du nederst.

«Dei særnorske hesterasane dølehest, fjordhest og nordlandshest baserer avlsarbeidet sitt på fenotypeseleksjon for eigenskapane eksteriør, brukseigenskapar, lynne og helse/haldbarheit. Men arvegraden til desse eigenskapane er derimot ikkje kjend. Formålet med denne oppgåva er å beskrive korleis utvalet av avlsdyr vert gjort i dag og å berekne arvegradar for eigenskapane inkludert i avlsmålet.

Data leverte frå Norsk Rikstoto vart nytta til analysen. I alt 1049 hingstar og hopper av dei tre rasane, viste i utstillingsklasse 3 og 7 i perioden 2001–2009, vart analyserte ved hjelp av ein multirasemodell i ASReml. Det vart nøsta opp ei slektskapsfil til dei analyserte data som bestod av 5010 individoppføringar.

Gitte karakterar for eigenskapane viser lita spreiing på den tilgjengelege skalaen frå 0–10. Karakterar under 5 vert berre nytta unntaksvis. Visingsprosenten for tre år gamle hestar ligg på omkring 15–20 % i middel. Denne varierer derimot ein del frå år til år. Eigenskapar knytte til eksteriørvurderinga viser arvegradar frå 0,04 til 0,36. Kroppsmål viser arvegradar frå 0,21 til 0,53. Eigenskapar frå bruksprøvar viser arvegradar frå 0,04 til 0,16 medan lynneeigenskapar viser arvegradar frå 0,16–0,31. Karakterskalaen for eigenskapane vert minimalisert då stort sett berre karakterane mellom fem og ti vert nytta. Denne bør derfor endrast slik at heile skalaen vert nytta. Definisjonen av ein del eigenskapar er svært lite spesifikke og det vert foreslått å utbetre dette. Tildeling av relative vekter til alle eigenskapar for å redusere effekten av dommarar er eit tiltak som kan vurderast.»

 

Genetisk analyse av utstillingsresultat for dei norske hesterasane Dølahest, Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest. T. Selle, 2010, Masteroppgave, UMB.

Hvem er «hestefolkene» i Norge?

Norsk senter for bygdeforskning ga i 2012 ut rapporten, «Hest, hestehold og fôring:Status for hesteholdet i Norge». Sammendraget i rapporten er gjengitt i sin helhet her, og hele rapporten kan leses ved å følge linken nederst.

I denne rapporten presenteres spørreundersøkelsen, «Hestehold, fôring og verdiskaping 201» som har blitt foretatt som en del av prosjektet «God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskaping og betre helse». Spørreundersøkelsen har gått til et stort utvalg hesteeiere av de fleste kategorier. Målsetningene har dels vært å fremskaffe et materiale for å kunne beskrive mangfoldet i hestenæringa rent generelt, og mer spesielt å kunne si noe om praksiser i forbindelse med produksjon og bruk av gronfôr, holdninger til og kunnskaper om fôr og fôring, samt fôringsrelaterte sykdommer hos norske hester. Rapporten presenterer data knyttet til omfanget av det norske hesteholdet, hesteeierne, arbeidsforbruk, fôr og fôring, sykdom og plager hos hest, og til slutt om utviklingen av hesteholdet hos den enkelte hesteeier.

 

Hest, hestehold og fôring: Status for hesteholdet i Norge, J. Vik & M. Farstad, 2012