Kategoriarkiv: Trening

Rapport fra Australias løpsindustri

Foreword
Etter en sped start har den australske løpsindustrien utviklet seg til en stor og viktig del av australias økonomi. Forskere i andre land har påpekt at en stor andel hester ikke kommer til start, eller faller fra i løpet av løpskarrieren. På tross av den australske løpsindustriens størrelse har lite vært gjort for å kartlegge årsaker til at løpshester ikke kommer til start eller faller fra.

Denne publikasjonen sammenfatter treneres oppfattelse av årsaker til dette frafallet og ser på deres prioriteringer. Årsaker til alvorlige løpsskader identifiseres og fremgangsrike hesters karrierer undersøkes. Rapporten avsluttes med det første langvarige studiet av hester i trening, og relativ viktighet av ulike typer skader og sykdommer dokumenteres.

Wastage in the Australion Thoroughbred Racing Industry. Bailey, C. June 1998, RIRDC Publication No 98/52, RIRDC Project No US-25A

Hesters vektbærende evne

Det er med jevne mellomrom mye diskusjon rundt hesters vektbærende evne, og hvor tung en rytter kan være i forhold til hestens egenvekt før totalbelastningen for hesten blir for stor. En misforstått artikkel fra England ble for et par år siden oversatt til norsk, med det resultat at alle trodde de var for tunge for hesten sin, noe som viste seg å ikke stemme. Hvor mye er det egentlig forsket på temaet «hestens vektbærende evne», og hva har de funnet ut?

En tommelfingerregel som har vært gjeldende siden 1920-tallet, er at rytteren bør veie maks 20% av hestens egenvekt – holder denne antagelsen mål i dag, eller må vi revurdere hvordan vi tenker på hvor mye hesten kan bære?

Dette innlegget er et forsøk på å samle den forskningen som er gjort, og systematisere den litt. Hesterase, faktorer som enten kan virke inn på den vektbærende evnen eller som brukes som mål på belastning samt hovedkonklusjon fra hver artikkel er oversatt til norsk og det er linket til originalartikkelen via tittelen. De fleste forskningsartikler er kun tilgjengelig ved innlogging og registrering, men sammendragene fra hver artikkel inneholder hovedfunnene, og det er mulig å bestille artiklene fra den journalen som har publisert dem ved å følge fremgangsmåten oppgitt i den enkelte journal.

Evaluation of Indicators of Weight-Carrying Ability of Light Riding Horses Powell et al. 2008

Hestetype(rase): Lette ridehesttyper, 145-160 mkh og 18,1-21,8 cm i pipeomkrets
Antall:
Vektbelastning: 15-30% av egen kroppsvekt
Forsøksdesign: 2×4 latin square = alle hestene gjennomgår alle behandlinger, tilfeldig rekkefølge på vekt, trening dag 1 deretter hvile i 14 dager før ny trening.
Belastningsmål: Muskelsårhet og muskelstramhet 24 & 48t etter trening, hjertefrekvens, puls, plasma-laktatmålinger
Faktorer i analysen: Mankehøyde, pipeomkrets og bredde over lenden

Resultat: Når hesten måtte bære 25% og 30% av egen kroppsvekt var den stivere og stølere enn når den bar 15% og 20%. Hester med større pipeomkrets og bredere lend mindre støle.

Method for estimating maximum permissible load weight for Japanese native horses using accelerometer-based gait analysis. Matsura et al. 2012.

Hestetype (rase): Taitshuh hest, japansk hesterase under 147 mkh
Antall: 6 hopper
Vektbelastning: Fra 80 til 130 kg
Forsøksdesign: 12 gjentatte målinger per hest. Første og siste vekt for alle hester var 80 kg, i mellom 10 tester med tilfeldige vekter fra 85 til 130 kg.
Belastningsmål: Bevegelsesmønster i skritt og trav, symmetri og takt

Resultat: Symmetrien i bevegelsen i trav var signifikant lavere når hesten måtte bære 100, 110 og 125 kg sammenlignet med 80 kg. Tyder på at maksimal vekt for disse hestene ligger under 100 kg, eller 29% av egen kroppsvekt.

Kan hesten vokse og prestere på bare grovfôr?

Denne doktorgraden fra Sverige undersøkte tilvekst, helse og prestasjonsparametre hos 16 1,5-3 år gamle varmblodstravere. Hestene var enten en del av en kontrollgruppe (C) hvor de gjennomgikk et treningsprogram av samme type som er vanlig for travere i sverige. I den andre gruppen var høyintensitetstreningen redusert med 30% (R). Begge gruppene ble fôret på en diett bestående av kun grovfôr. Hestenes hold, høyde, vekt, puls under trening, veterinærbehandlinger, helsestatus, bevegelsessymmetri og treningsdager tapt ble registrert kontinuerlig. Laktat, hematokritt og pulsrespons på standardisert trening ble målt, det samme ble laktatgrensen (VLa4). En muskelbiopsi for å analysere glykogeninnhold ble tatt årlig for alle hester. En komplementærstudie undersøkte effekten av grovfôrets råproteininnhold på insulinresponsen i forbindelse med fôring hos seks voksne varmblodstravere i trening.

Alle hestene i hovedstudien gjennomførte godkjente prøveløp, 94% kvalifiserte for løp og 56% startet i løp. Alle forsøkshestene hadde lik startfrekvens uavhengig av om de var i C eller R-gruppen, og en større andel av forsøkshestene klarte prøve- og kvalifiseringsløp sammenlignet med hester født samme år.  Det var ingen forskjell mellom C- og R-gruppen når man så på deltakelse i løp. laktat i blod etter trening eller VLa4. Hester i R-gruppen viste enmindre tydelig kardiovaskulær respons på treningen enn C-gruppen. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt klinisk helse eller bevegelsessymmetri, men R-gruppen hadde færre dager borte fra trening. Det var en økning i bevegelsesasymmtri hos alle hestene etter hurtigtrening, og høy asymmetri hadde sammneheng med senere kvalifisering for løp. Det oppstp ingen fôringsrelaterte helseproblemer under studiett. Hestene vokste minst like godt som rapportert i litteraturen og holdet holdt seg på moderat nivå. Glykogennivået i musklene var innenfor verdiene rapporter for hester fôret med kraftfôr.

Det ble konkludert med at å f^re kun grovfôr og redusere mengden hurtigtrening kan føre til bedre helse og et slikt system begrenser ikke tre år gamle varmblodstraveres deltakelse i løp, samt deres vekst og glykogeninnhold i muskler.

A forage-only diet and reduced high intensity training distance in standardbred horses, Ringmark, S 2014

Hvor lang konkurransekarriere har en spranghest?

Ridehesters holdbarhet er et økonomisk, og ikke minst etisk tema.

Målet med denne studien var å analysere hvor lange konkurranseliv spranghester i Frankrike har for å se om holdbarheten har en genetisk komponent, og hvis mulig foreslå endringer i hold og trening av disse hestene. Datamaterialet innehold informasjon om 209 296 hester som var født fra og med 1968, og som hadde konkurranseresultater mellom 1972 og 2008. Hestenes holdbarhet ble målt i år, og i modellen var følgende effekter inkludert; i hvilken region hesten var født, fødselsmåned, fødselsår, alder ved første start i konkurranse, forholdet mellom kjønn og prestasjonsnivå. Det var 16 668 fedre og morfedre i datasettet. Alle effektene nevnt tidligere viste seg å være betydningsfulle for hestens holdbarhet.

Hvordan hesten ble trent og startet viste seg å ha en effekt som var motsatt av hva man vanligvis antar. Jo yngre hesten var da den startet første gang, jo lengre konkurransekarriere hadde den. Hester som ble startet første gang som seksåringer hadde 1,33 ganger så stor risiko for å avslutte konkurransekarrieren tidlig, enn hester som ble startet første gang som fireåringer. Jo mindre suksessfull hesten var jo større var sannsynligheten for at konkurransekarrieren ble avsluttet, spesielt for hester helt uten plasseringer. En suksessfull vallak hadde mye lengre konkurransekarriere enn en vallak med mindre suksess, hopper hadde nesten 0,5 ganger så stor risiko for å bli tatt ut av aktiv sport enn vallaker, dette fordi hoppene også pensjoneres for å brukes i avl. Arvegraden for lengden på konkurransekarrieren var 0,10.

Genetic analysis of the longevity of French sport horses in jumping competition. Ricard, A & Blouin, C. 2011

Grovfôr eller kraftfôr?

De fleste hester som presterer på høyt nivå i konkurranse har ofte et fôringsregime med høyt stivelsesinnhold, på tross av de helseproblemene dette kan medføre. Å erstatte stivelsesholdig fôr (kraftfôr) med et høyenergi grovfôr vil i stor utstrekning kunne lindre disse helseproblemene, men på samme tid endre energiforsyning til musklene fra glukose til korte fettsyrer fordi man får mer baktarmfermentering av fiber. Å gi fettilskudd i hestens diett har vist seg å fremme aerobisk energiforsyning under trening, men hvordan disse fettsyrene bidrar til treningsmetabolismen har vært lite undersøkt. Studien sammenligner den metabolske responsen og laktatnivåer for hester som kun får grovfôr, og hester fôret med mye kraftfôr og mindre mengder gronfôr. Resultatene vist eat en høyenergi-diett med kun grovfôr, endrer den metabolske reponsen på trening, og med unntak av noe lavere glykogenlagre, er effekten mer positiv enn negativ på prestasjon.

 

A forage-only diet alters the metabolic response of horses in training, A. Kansson & J.E. Lindberg, 2012

Optimale baneunderlag for sportshesten?

FEI har siden 2009 støttet forskning på effekten baneunderlag har på sportshestens orotpediske helse. De har summert tilgjengelig forskning på området i dokumentet nederst på siden, kalt «The white paper».
Dokumentet fokuserer bredt på baneunderlag for å kunne tilby sportshestene optimale forhold på trenings- og konkurransebaner slik at man kan maksimere prestasjon og minimere skaderisikoen. Dokumentet beskriver underlagenes fysiske egenskaper som avgjør hvordan hesten oppfatter underlaget, og effekten dette har på hestens fysiologiske og biomekaniske responser. Inkludert i dokumentet er sammensetning, oppbygning og vedlikehold av underlag som har de ønskede egenskaper. Dagens metoder for å måle underlagets egenskaper er beskrevet slik at det er lett å forstå for ryttere, trenere, og banedesignere. FEI håper at informasjonen vil gi et godt grunnlag for videre fremgang på dette området.
«The white paper» er en sammenstilling av vitenskapelige publikasjoner og informasjon. Det er ansett som et dynamisk dokument og vil bli oppdatert med ny forskning når dette er tilgjengelig.
Dokumentet ligger som en nedlastbar pdf-fil, og lastes ned ved å klikke på linken under:

Har treningsintensiteten betydning?

Japanske forskere har undersøkt effekten av ulik treningsintensitet på kardiorespiratoriske parametere i 12 to år gamle fullblodshester som ble trent fem dager i uken. Seks hester gjennomgikk konvensjonell trening som inkluderte galopparbeid i gruooer, mens de seks andre kun ble skrittet og travet i treningsperioden. Alle hestene gjennomgikk en tredemølle test med økende intensitet før og etter treningsperioden. Det var ingen forskjeller mellom gruppene med hensyn til masimalt oksygenopptak før treningsperioden. Etter treningsperioden hadde galopp-gruppen signifikant bedre maksimalt oksygenopptak enn trav-gruppen . Hestene i galopp-gruppen hadde også noe lavere hjerterytme med økende fart enn hestene i trav-gruppen. Konklusjonen er at kun travarbeid kan vedlikeholde maks oksygenopptak, men galopparbeid bør gjøres for å øke kardoprespiratorisk funksjon,

 

The effect of training intensity in cardiopulmanory function in 3 year-old Thoroughbred horses, A Hiraga et al., 1997