Effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstravere i Norge

Under finner dere sammendrag av en masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som tar for seg sammenhengen mellom innavl og prestasjon hos varmblodstravere i Norge. Sammendraget er hentet ordrett fra oppgaven, og masteroppgaven i sin helhet finner dere ved å følge lenken nederst.

Det er kjent at innavl vil oppstå i populasjoner med seleksjon, fordi seleksjon reduserer antall dyr som bidrar til neste generasjon. Ugunstige effekter av innavl på prestasjonsegenskaper er tidligere vist hos norsk kaldblodstraver, men ikke hos varmblodstraver i Norge. Formålet med denne oppgaven var derfor å undersøke om det var en effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstraver i Norge.

Datasettet bestod av 1217 hester født 1988 og 2006/2007. Pedigreefilen ble generert ved å spore tilbake forfedrene til de 1217 hestene, og inneholdt totalt 8483 individer. Gjennomsnittlig dybde var 7,75 og 9,24 generasjoner for hester født henholdsvis 1988 og 2006/2007. Genotypeinformasjon var tilgjengelig for 240 av hestene født 2006 og 2007, og ble benyttet for å undersøke pedigreekvaliteten hos norsk varmblodstraver. Innavlskoeffisienter (F) ble estimert basert på pedigree (Fped) og genomiske data (Fsnp og Fhom). En klar sammenheng mellom innavlskoeffisientene indikerte en god pedigree. For å utnytte et større datamateriale ble effekten av innavl derfor estimert basert på Fped for prestasjonsvariablene; roten av kumulerte antall starter (t-start), 4-roten av kumulerte, transformerte og standardiserte inntjente penger per start (t-krinn) og logit-transformerte kumulerte diskvalifikasjoner per start (t-disk). Egenskapene var kumulert for individene over 3-5 års sesongen.

Effekten ble estimert for 807 individer født årgangene 1988 og 2006/2007 med en lineær dyremodell med faste effekter og en lineær modell med faste effekter hvor den additive genetiske effekten var ekskludert. For begge modellene vil en økende innavlskoeffisient påvirke prestasjonsvariabelen t-krinn i negativ retning, og for dyremodellen var effekten signifikant. Modellene med og uten additiv genetisk effekt gir henholdsvis 0,366 og 0,269 standardavvik dårligere prestasjon for en hest som er 10 % innavlet.

Modellen uten den additive genetiske effekten gir en signifikant effekt av innavl på t-disk, noe som indikerer at individer med høy F tjener mindre og blir disket mer. Dette er et betydelig handicap i løpssammenheng, og bør stimulere oppdrettere til å velge hingster som gir avkom med lav innavlskoeffisient

Effekt av innavl på prestasjonsegenskaper hos varmblodstravere i Norge, Samsonstuen S. 2015